Det hender i blant at man blir godt og grundig satt ut – se, også jeg er ved å lære moderne norsk! – av en kveldshalvtime foran den statlige nyhetsskjermen. Så skjedde fornylig, en dag i oktober, og jeg vil knytte noen kommentarer til opplevelsen. Førsteinnslaget i Dagsrevyen var uventet; ikke fordi innholdet i og […]
For å lese denne artikkelen nå, må du bli medlem eller logge inn hvis du allerede er medlem. Artikkelen blir forøvrig frigitt 12 timer etter publisering.

Les også

-
-
-
-
-
-
-