Kong Harald er til stede under feiring av 50 år med pakistansk arbeidsinnvandring til Norge i Oslo den 29. oktober 2021. Foto: Torstein Bøe / NTB.

Kong Harald har også i år holdt sin nyttårstale. Undertegnede valgte en annen kanal, med Erik Byes storslagne Afrika-besøk. Selvfølgeligheter får man nok av gjennom året, om det ikke skal starte med en stabel av dem, fra en som «ikke har noe å si / skulle ha sagt».

Monarkiet har utspilt sin rolle for evigheter siden, og måtte alle gode krefter bidra til at kronprins Haakon Magnus slipper å gjøre hele resten av sitt liv til et skuespill der det gjelder å bli likt og tekkes flest mulig, og å snakke tidsstrømningene «etter munnen».

Nyttårstalen er selve manifestasjonen på at nå må det bli slutt. De gode hensikter og velmenende tanker lesses oppå hverandre, så man blir rent flau. Den siste talen jeg hørte på, var også det rene oppgulp fra tidsånden, som «noen liker jenter, og noen liker gutter». I år var det visst evnen til innlevelse det ble knadd på. Man får vente på statsministeren, som er valgt i demokratiets navn, og som styrer landet.

Vi nordmenn er et veloppdragent folkeferd og gjør gode miner til slett spill. De fleste kvier seg derfor for å innrømme at de egentlig ønsker monarkiet nord og ned.

Det gjelder i en viss grad også de folkevalgte, selv om det ved siste anonyme måling var 4 av 10 stortingsrepresentanter som gikk inn for at Norge omdannes til republikk. I dag, to år senere, og noen kongelige fadeser, kan man trygt si at halvparten av Stortinget egentlig vil avsette kongen. Så snart saken settes på dagsordenen og blir utredet, vil mange følge etter. Grunnlovens krav om to tredjedels flertall vil til slutt ikke bli noe problem. Selv sterke krefter i kongepartiet Høyre har tatt bladet fra munnen og går inn for republikk.

Den over-velvillige støtten i det norske folk vil naturlig avta som årene går, ettersom den aller eldste garde tynnes ut. Men det er ingen tid å miste, vi har også en kronprins å redde. Sett saken på dagsordenen.

Gad forresten vite hva han selv tenker i sitt stille sinn. Kanskje er kronprinsen i tiden, og ønsker landet sitt så vel, at han «stemmer» for republikk.

I denne skrivelsen skal det ikke gås inn på medlemmene eller alt det rare og lite gagnlige som skjer i kongefamilien. Ei heller økonomien, til apanasjer, bygninger, osv., de flere hundre millionene som vi ikke vet så mye om, ettersom kongehuset utrolig nok ikke faller under offentlighetsloven. Men vi vet at det bare er Storbritannia som har et større budsjett for sitt kongehus, Sverige og Danmark har mindre enn halvparten av det norske.

Enhver stilling som hviler på nedarvede rettigheter, er en anakronisme i et demokratisk samfunn. Monarkiet er en fortidslevning fra et autoritært styre, og nå får det være slutt. Med et mer progressivt politisk flertall er tiden inne til å sette saken på skinnene og utrede hvordan en norsk republikk skal se ut, hvordan presidenten skal velges og hvilken makt han/hun skal ha. Eksemplene er mange. Man trenger ikke å gå lenger enn til Finland, på mange områder Nordens mest vellykkede land.

Det hele er ingen heksekunst, man følger vanlig prosedyre for grunnlovsendringer, forslag fremmes i en stortingsperiode og behandles i den neste. Grunnlovsendringen vil sannsynligvis gjøres betinget av at den får tilslutning av en etterfølgende folkeavstemning. Saken er da modnet gjennom flere år, slik at nasjonen og nordmenn flest vil se nødvendigheten, gi sin tilslutning og puste lettet ut.

Så Norge, sett i gang. Mange land vil følge eksemplet.

 

Håkon Lutdal er tidligere offiser i Forsvaret og har hatt lederstillinger i norsk idrett og offentlig sektor. Han har skrevet bøkene «Løpet gjennom livet» og «10 000 stående uttrykk, faste fraser, ord og vendinger».

 

 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.