Nytt

I et provisorisk asylmottak i Leipzig med 200 for en stor del syriske og afghanske «flyktninger», brøt det fredag ut et masseslagsmål hvor deler av inventaret ble tatt i bruk som slagvåpen.

Den utløsende faktoren var en bagatell: Man hadde ikke klart å bli enige om hvem som skulle få bruke de få toalettene først. Det var kun et stort oppbud av politifolk som gjorde det mulig å bringe situasjonen under kontroll.

Et illustrerende eksempel på tilbakestående æreskultur.

Menneskestrømmen har brakt tysk politi til bristepunktet, sier Jörg Radek – nestleder i politiets fagforening – til Die Welt. Politifolk blir stadig oftere utkalt til å hanskes med konfikter i asylmottak. Samtidig er antall ansatte i politiet blitt beskåret med 16.000 de siste tolv årene.

Siden konfliktene gjerne får asylantene til å solidarisere seg med kamphaner fra sin egen gruppe, er det ikke nok å sende bare én patruljevogn for å få slutt på det som uunngåelig blir masseslagsmål – ikke sjelden med flere skadde. Radek sier at det er blitt sendt opptil 21 politibiler på slike oppdrag.

Det er altså tale om tilbakestående klankultur i tillegg.

Fagforeningstoppen mener at alt må gjøres for å hindre voldsutbrudd. Et av tiltakene han foreslår, er snarest å plassere asylsøkerne på forskjellige steder etter religion.

«Separat innkvartering etter religion mener jeg absolutt er fornuftig,» konstaterer Radek – som med det først og fremst tenker på muslimer og kristne.

Det beste ville kanskje være å innkvartere muslimer i muslimske land?

Men noe slikt er jo å tenke langt utenfor den boksen hvor man ikke ser at folk etterhvert får behov for å flykte fra «flyktningene», og hvor man ikke unisont ser det absurde i at en konvensjon med sikte på å beskytte personer som er individuelt politisk forfulgte, kommer horder av voldsparate inntrengere til gode – en innsikt som kunne ha brakt absurditeten til øyeblikkelig opphør.

I mellomtiden fortsetter problemet å vokse til en dimensjon hvor det etterhvert ikke finnes annet enn militære løsninger. Historiens dom over den politiske lamslåttheten blir hard.

 

Die Welt