Notisene som i løpet av et døgn nå tikker inn som bekreftelse på denne vår unntakstilstand, er etterhvert blitt så tallrike at det ikke bare er en uoverkommelig oppgave å formidle noe i nærheten av alt sammen, det blir også en stadig større jobb å lete etter de små etterretningene som kan fortelle noe substansielt nytt. Mange nyheter gjør ikke stort annet enn å fortelle en etterhvert gammel historie i ny innpakning.

Når en demografisk, økonomisk, sikkerhetsmessig eller politisk analyse er gjort for femtende gang, begynner man å tenke på andre ting – f.eks. i retning psykologiske forklaringsmodeller, teologiske sågar. Man blir sittende og vente på det neste elementet i samfunnet som ryker. For noen dager siden var det siste spiker i kisten for lokaldemokratiet. Eller man begynner å spekulere over hva som skjer i kulissene.

Begivenhetenes sentrum er først og fremst Tyskland og Sverige, i tiltagende grad også Norge. Det er fra Tyskland det kommer mest interessant informasjon. Forleden gikk innenriksminister Thomas de Maiziere ut med at utlendingepolitikken heretter ville bli skjerpet, blant annet med hensyn til familiegjenforening. Etter noen timer måtte han dementere i alle fall deler av det.

ANNONSE

Angela-Merkel-006
Satte tilsynelatende sin egen statsråd på plass.

Selv for oss utenforstående er det lett å se at migrantkrisen nå skaper alvorlige splittelser ikke bare mellom de tyske koalisjonspartnernes fremste politikere, mens også blant de tyngste medlemmene av regjeringen. Og de må lide av en eller annen langt fremskreden form for kommunikativt handikap man tar seg i å spørre hvorvidt er spesifikt tysk. Det er sannsynligvis full splittelse mellom Merkel og innenriksministeren, som i egenskap av øverste sjef for politiet nok vet godt hva som holder på å skje med landet hans.

I en kjempelang, detaljert og dyster artikkel signert fem journalister i Die Welt, holdes et slags kronologisk og analytisk regnskap over denne katastrofale høsten, som egentlig begynte om våren, gitt at Frontex allerede da advarte Tyskland om hva som var i gjære.

I følge den lesverdige teksten, som stadig færre globaliserte nordmenn kan lese uten Googles hjelp flere år etter at Øystein Djupedal eliminerte andre obligatoriske fremmedspråk i skolen, er landet nå mer splittet enn på lenge. Det ristes på hodet i regjeringskontorene både i London, Paris, Roma, Warszawa, Wien, Budapest og Zagreb. Selv i Stockholm begynner tvilen å gnage.

Om man skal tro den tyske storavisen, vet regjeringen om viktige ting den ikke vil ut med som allmennheten nok aner, men likevel burde få bedre kjennskap til fra offisielt hold:

Integrering av millioner av flyktninger «lar seg ikke gjøre,» heter det i en analyse som sirkulerer i Tysklands innenriksdepartement. Og: «Vi importerer islamsk ekstremisme, arabisk antisemittisme, samt andre folks nasjonale og etniske konflikter. Vi importerer en annen retts- og samfunnsforståelse».

Mange medarbeidere i den utenlandske etterretningstjenesten BND, den innenlandske etterretningstjenesten Verfassungsschutz, det føderale kriminalpolitiet Bundeskriminalamt og det ordinære politiet Bundespolizei, deler den anonyme forfatterens bekymring, skriver artikkelforfatterne.

Det er vanskelig å tenke seg noen andre aktverdige grunner til diskresjonen enn at man ikke vil uroe befolkningen, som om man ville skåne et sårbart familiemedlem for dets egen diagnose. Men kanskje folk blir vel så urolige av myndighetenes opptreden.

Regjeringen leter etter svar, men har ikke engang overblikket, avslutter artikkelen. Den vet hverken lenger hvor mange som er kommet til landet eller hvor mange asylmottak som finnes. Og til neste år venter Europa tre millioner migranter til. Det skal langt mindre til for å gjøre slutt på den særdeles skjøre stabiliteten som enn så lenge råder. Det er tilsynelatende best ikke å tenke for mye i scenarier. Har det ikke vært noe party i familien Kardashian? Kim har i alle fall gitt oss «tidenes dristigste mammakjole».

 

Die Welt

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629