George Orwells klassiske dystopi «1984» ble skrevet i 1948 som en advarsel mot  totalitære ideologier. Det var Hitlers Tyskland og Stalins Sovjetunionen som skremte Orwell til å skrive «1984» – angivelig inspirert av Yevgeny Ivanovich Zamyatins bok «Vi» skrevet i 1921, som igjen var den første boken som ble forbudt av den sovjetiske sensuren.

George+Orwell

Foto: Big Brother og 1984 var en gang begreper hentet fra litteratur. Vi visste Orwell skrev om Sovjetunionen. Ikke våre samfunn. Vi hadde lang avstand i tid og rom. Slik kjennes det ikke lenger. Noen av krumspringene mediene foretar hver dag minner oss om en verden snudd på hodet. Vi hadde aldri trodd litteraturen skulle få slik aktualitet.

Slagordet til det totalitære diktaturet i «1984» er «Krig er fred, frihet er slaveri, uvitenhet er styrke». Det høres ut som vanvidd, men regimet hamrer disse «sannhetene» inn i befolkningen, unisont, alltid og overalt, til de fremstår som absolutte, logiske sannheter. Konsekvensene av å bestride dem er også dødelige. All opposisjon er borte. Ingen våger lenger å mukke. Ingen tør tenke det utenkelige. Truslene er alltid i bakgrunnen. Og da kan alt bli sant – uansett hvor bakvendt det er. Dette er propaganda i sin pureste form.

Det flerkulturelle samfunnseksperimentet har gjort Norge og Europa til et slag orwellsk light-samfunn. Et Bakvendtland basert på snillisme, moralistisk frivillighet og godhetens tyranni i stedet for diktatur. Alle som kritiserer «flerkultur» generelt, og islam især, risikerer represalier i form av hets, rasismebeskyldninger, å bli brennmerket som ond, fremmedfiendtlig, høyreekstrem, samt et dårlig menneske. Og rett bak lurer trusler, vold og dødsstraff – slik det rammet Theo van Gogh og redaksjonen for Charlie Hebdo. Da begynner det å bli risikabelt å bestride det ulogiske og bakvendte, og færre tør. Løgnen vinner. Propagandaen seirer.

ANNONSE

Alf-Prøysen

Foto: Alf Prøysen skapte begrepet Bakvendtland med visa av samme navn. Hadde han trodd at Norge skulle bli forvandlet til et Baktvendtland i stor skala av landets egne myndigheter og elite? Et land der alt kan gå an?

 

Gjennom slike hersketeknikker har det blitt en «sannhet» at «islam er fred» her i  Bakvendtland – selv om islam aldri har skapt fred noe sted gjennom sine 1400 år med imperialisme og ekspansjonskrig. Derfor kan det være interessant å se hvordan slagordet til INGSOC og BigBrother fra «1984» blir snikinnført i Europa i dag:

Krig er fred… 

Islam er ikke bare en religion. Den er også en politisk totalitær ideologi siden den innehar et komplett lovverk fra gud. Islam er sterkt knyttet til aggressiv ekspansjon, imperialisme, krig, press og voldbruk siden Muhammeds tid, og freden det er snakk om er basert på at alle underkaster seg Allahs vilje og lover. Alt dette blir tåkelagt av det flerkulturelle sannhetsministeriet. For merk deg: Det er ikke arabiske skriftlærde i Midtøsten som definerer Islam for Europa. Ikke europeiske salafister, skriftlærde eller imamer heller. Neida: Bakvendt nok er det vestlige vantro ledere uten tilknytning til islam som definerer islam i Europa, sammen med et lite og nøye utvalgt antall assimilerte euro-muslimer som sier tingene som er populære, politisk korrekte og forventet. Det er kokkeliko, men folket i Bakvendtland synes det er helt naturlig. Og nåde de som stiller spørsmål.

Frihet er slaveri…

Dypt troende muslimer mener vestlig frihet er en vederstyggelighet, og vi er alle slaver av vestlig umoral, synd, demokrati og frihet fra gud. Dette harmonerer bra med sosialistenes forakt for Vesten som er basert på kapitalistiske prinsipper, som igjen gjør arbeidere til slaver. Derfor har den radikale, religionshatende venstresiden omfavnet en totalitær religion fra Midtøsten. Mer bakvendt kan det knapt bli, men det stopper dessverre ikke der:

Siden det ateistiske radikale venstre har omfavnet ekstremreligion, har også de venstreorienterte feministene omfavnet hijab og andre «ærbare» plagg pålagt kvinner av religiøs macho-ukultur. Disse plaggene som i virkeligheten gjør kvinner til sexobjekter som må verge seg mot menns ukontrollerte lyster og ivareta familiens «ære», er for vestlige feminister et sterkt og modig tegn på kulturell og kvinnelig «frihet». Helt bakvendt altså.

Ingen spør hijabkvinnene i 8. mars-toget hva de mener om abort. Og ingen gidder snakke med kvinnene som hater hijab og gjerne skulle sluppet, men som ikke tør si ifra, fordi de er totalt sviktet av selv feministene i Vesten , og hvem kan man stole på da? Hvem er på deres side da?  Bedre å holde kjeft og dekke seg til. Mer Bakvendtland blir det ikke.

Uvitenhet er styrke…

Det er noe galt med islam: Guden Allah finnes ikke. Og dette er sekulære, fornuftige og opplyste europeere inneforstått med. Det betyr igjen at Muhammed er en skrønemaker, og derfra baller feilene fort på seg for hele overtroen. Men i stedet for å lære nyttig kunnskap, bruker tusenvis av muslimsk ungdom tiden sin på koranskoler hvor de indoktrineres overtro som ødelegger kunnskap, fornekter evolusjonslære, historiske fakta og annen vitenskap. Så bakvendt har det blitt her.

Islam er den raskest voksende maktfaktoren i dagens Europa, for det er mye styrke i samhold rundt overtroisk uvitenhet. Men enda verre: Vestlige media og sekulære politikere som vet bedre, vil ikke kritisere og latterliggjøre islam for å være overtro basert på ren fiksjon – eller de tør ikke. Og slik blir opplyste Europa et Bakvendtland-paradis for uvitenhet, som vokser i styrke, basert på liksom-respekt, fundamentert i politisk korrekthet, feighet og frykt. Og dette kaller de stolt «flerkultur».

Islam er ikke islam.

Enhver jihad-voldshandling i Allahs navn, gjort av Muhammeds følgere etter modell og pålegg fra Muhammed selv, har ingenting med islam å gjøre. Terroristene har riktignok vært muslimer hele livet, men i det øyeblikket de begår jihad, blir de omdefinert til «islamister». Og islamisme er riktignok basert på islam, men har ingenting med Islam å gjøre. Skjønner? Nei, man må være progressiv for å forstå det. Hvitt er sort, opp er ned og dårlig er godt i Bakvendtland.

Politikere, media og PK-meningspolitiet i pressen sørger for å videreføre dette merkverdige logiske D-momentet ved hver eneste terrorhandling, og det blir gjort i beste mening: De er livredd for å «såre» alle passive, fredelige muslimer ved å si det er noe galt med religionen deres.  Men det forandrer jo ingenting på fakta: Hadde islam virkelig vært fred, ville ekstremistene vært ekstremt fredelige, og muslimske land ville vært preget av fred og harmoni. Det motsatte er tilfellet. Men fakta har ingen verdi i Bakvendtland.

Underskastelse som fredsfundament?

usa.abraham.lincoln.

Foto: Dagens politikere, akademikere og journalister burde legge seg Abraham Lincolns ord på sinne: You can fool all the people some of the time, and some of the people all the time, but you cannot fool all the people all the time.

Man kan lyve til noen hele tiden. Og man kan lyve til alle litt av tiden. Men man kan ikke lyve til alle hele tiden. Da blir man avslørt. Sannheten trenger seg frem. En liten flik av  islam er fred, men hva slags «fred»er det snakk om? Det er det ingen debatt om. Resten av islam er jihad, politisk sharia, sosial kontroll, kvinneunderstrykkelse, dommedagsfabler, jødehat og macho-ukultur. Det vil ingen i Bakvendtland vite mer om. For i Bakvendtland kan alt gå an – også at krigsideologi er fredelig, og at overtro og underkastelse leder til noe godt.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629