Et tilfeldig møte med en lærer på en Oslo øst-skole* gir anledning til å stille noen uskyldige spørsmål; «Merker du forskjell på elevene nå og for ti år siden?»

Det blir verre år for år. Jeg underviser i naturfag i ungdomsskolen, og før kunne vi gå rett løs på regneoppgaver. Nå må jeg forklare elever hva ordet vann betyr, hvorfor en elv renner mot havet, hva et vannrør er, og hvorfor vi har vannkraftverk…

«Er det mer uro i klassen enn før?»

Før kunne vi sende bråkete elever på gangen. Nå har alle elever rett på undervisning, både urokråkene og de svakeste elevene, som før kunne få spesialtilpassede undervisningstimer. Nå skal alle klassens elever integreres i samme rom. Men jeg har lov til å konfiskere mobiltelefoner som må hentes på rektors kontor etter skoletid.

Og hva med karakterene da?

Vel, de holdes på samme nivå, selvom ferdighetene synker hvert år. Eksamensoppgavene tilpasses nivået i klassen. Det går også inflasjon i standpunktkarakterer ift. nasjonale prøver. Og på internasjonale prøver, PISA-resultatene, blir fallet tydelig. Før var vi jo i toppen, det var Sverige også [dette sies med sorg i stemmen].

ANNONSE

Oslofrokost1952

Frøken, hva er en hijab?

 

* Skolen har stor overvekt av «minoritetsspråklige» elever, dersom du var i tvil.

I 2013 fikk vi vite at 7 av 10 norskpakistanske elever i Oslo ikke klarer å følge norskundervisning.

Oslo kommunes tilbud til minoritetsspråklige og nyankomne elever.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629