Norske avisers lederartikler og kommentarer er forutsigbare. Av saklighetsgrunner og i håp om at endring alltid er mulig, venter vi med å avferdige en dom før vi har lest teksten. Men igjen og igjen ser vi at antakelser holder stikk: Aftenposten og VG roser avtalen med Iran som et riktig skritt.

Det tas forbehold, men det synes bare å være «going through the motions», rene rituelle øvelser. For så snart de er overstått kommer godtkjøpsordene trillende, og de gjør verden til et bedre sted bare ved å si dem.

Skarpe observatører ser med en gang at det ikke er tilfeldig hvilke ord Aftenposten bruker om Irans militærmakt, militser og spesialstyrker. De kalles «forsvar», som om vi snakket om et vanlig forsvar. Det er ingenting her som minner om drapskommandoene til al-Quds-styrken. Valg av slike uttrykk er selvsagt ikke tilfeldig.

ANNONSE

Nå spørs det om det autokratiske prestestyre i Teheran vil bruke de økte inntektene til å heve levestandarden eller ruste opp forsvaret for å fremme Irans agenda andre steder i regionen.

«Irans agenda andre steder». Det lyder antiseptisk og distansert som om Aftenposten ikke vil bli skitten på hendene.

Skildringen av det blodige oppgjøret mellom Saudi-Arabia og Iran er det ikke mulig å få øye på. Bibi Netanyahu vekker større engasjement hos Aftenpostens lederskribent enn ayatollahenes regime.

 

Et tettere forhold mellom USA og sjiastyrte Iran gjør at sunnidominerte Saudi-Arabia frykter kamp om hegemoniet i Midtøsten. De står sammen med Israel i sin kritikk. Benjamin Netanyahu, statsminister i Israel, mener at avtalen «truer Israels eksistens». Dagens enighet kan dermed føre til at det allerede dårlige forholdet mellom Obama-administrasjonen i Washington og Netanyahu-regjeringen i Jerusalem, blir enda mer anstrengt.

Det er noe merkelig verdensfjernt over setninger som:

Internasjonalt gir denne avtalen håp om at Vesten kan samarbeide med Iran i konfliktområder.

At Iran kan ha lokket Obama og USA inn i en konstellasjon der sunni-jihadistene får enda en grunn til å hate Vesten, synes fjernt.

Vi hører ekko av norsk skolestil: pro et contra, og en konklusjon som forventet: Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Atomavtalen er ikke uproblematisk, og det finnes flere skjær i sjøen. Iran har en stygg historie med grove brudd på menneskerettigheter.

Landet er også flere ganger tatt i å skjule aktiviteter knyttet til utviklingen av kjernefysiske våpen.

Likevel er det grunn til å glede seg over den historiske forsoningen mellom Iran og USA. Avtalen er ikke perfekt og verden kan fremdeles ikke stole på Iran. Det viktigste diplomatiske arbeidet skjer imidlertid mellom fiender. Verden er nå litt tryggere.

http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Aftenposten-mener-Historisk-atomavtale-med-Iran-gir-nye-muligheter-8094053.html

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629