Hele vår kristne tro hviler på denne dagen, Påskedagen – kristenhetens gladeste dag! Dagen da graven ble funnet tom. Jesu død og oppstandelse forandret verden og la grunnlaget for en ny tidsregning – i flere betydninger av ordet.

Jesu lidelseshistorie handler om svik, om fornektelse, om å toe sine hender, om spott, hån, fornedrelse, om frykt, smerte og død. Men den endte lykkelig med oppstandelsen, lyset og livet. Oppstandelsen er Jesus alene om, men alt det andre følger oss hver dag.

Det begynte ved inngangen til palmehelgen. Da fikk vi i norsk og svensk TV et intervju som skulle engasjere mange. Det var neppe det faktum at intervjuet var brutalt og at Jimmie Åkesson (SD) ikke fikk snakke politikk, men isteden måtte forsvare seg mot Fredrik Skavlans anklager om rasisme og fremmedfrykt som fikk mange til å reagere. Derimot kunne ikke hederlige borgere utstå å se en syk mann bli fornedret og hånet – i samme TV–show som en rekonvaleserende og vakker (selv uten hår) Gunnhild Stordalen noen minutter tidligere var blitt mottatt med anstendighet. Forskjellen i mottakelse ble påtakelig. Skavlan sviktet en av sine gjester. Å se en syk mann fornedret er intet vakkert syn.

ANNONSE

I ettertid har Skavlan svart kritikerne med at showet hans ikke er ment å være et koseprogram. Noen bør fortelle Skavlan at det er nettopp som et koseprogram showet fremstår som når programlederen smisker for populære idrettsfolk, utenlandske gjester eller representanter fra den lyseblå og rødgrønne eminense innen politikk og samfunnsliv.

-Min intensjon har aldri vært å lage et koseprogram.

-Jeg vil lage et interessant program, et engasjerende program – ikke minst. Jeg synes det er en del av Public service-oppdraget, og det føler jeg vi har klart nå.

Det er åpenbart ikke alltid like viktig med dette Public service-oppdraget. Hvis så var, ville Skavlan ha konfrontert Jens Stoltenberg (Ap) med Ap-politikeren Khalid Haji Ahmed og AUF-eres antisemittisme da Stoltenberg var gjest hos Skavlan mindre enn ett år etter skandalen og ekskluderingen av Ahmed. Hvorfor ble ikke Stoltenberg spurt om jødehat er en trend innen AUF? Eller hvor dette antisemittiske og rasistiske grumset innen Ap kommer fra?

«Jævla jøde horer, dere bomber små barn og uskyldige kvinner og slipper unna med det, skulle ønske Hitler kunne kommet tilbake og dusjet dere litt mer.. jævla jøder». Slik lyder statusoppdateringen lagt ut av en tidligere AUF-er på Facebook.

Det var sterke reaksjoner i 2012 da kulturministeren i Fredrik Reinfeldts regjering, Lena Adelsohn Liljeroth (M) var med på et totalt usmakelig og rasistisk stunt, der hun med latter skar opp en kake slik at det fremsto som en kjønnslemlestelse av en svart kvinne. Da Liljeroths parti- og ministerkollega, Carl Bildt senere gjestet Skavlan, fikk han ikke spørsmål om det er vanlig for Moderaternas toppolitikere å spøke med kjønnslemlestelse og holde seg med rasistisk humor? Skavlans Public service-oppdrag har slagside. Oppdraget skal åpenbart ikke innbefatte å sette friske toppolitikere med ministerposter til veggs. Sykmeldte politikere som ikke tror på mangfoldsutopien derimot…

Skjærtorsdag ble Kenya nok en gang utsatt for terror. Denne gangen ble angrepet rettet mot de unge. I skrivende stund er 148, de aller fleste studenter, meldt drept og over 100 såret fra terroren i Garissa i Kenya. Det er hovedsakelig unge kristne som mistet livet fordi muslimer fikk lov å gå fri under Al-Shabaabs terrorangrep. Sier det noe om at terroren faktisk har med islam å gjøre? Eller er det slik at heller ikke muslimer har med islam å gjøre? Ut fra medienes forklaring må man gå ut ifra at det var helt tilfeldig at det var muslimer som fikk lov å gå også denne gangen – akkurat slik det var i fjor da Al-Shabaab drepte alle ikke-muslimer på en buss i et terrorangrep i Kenya i november 2014.

Sverre Tom Radøy kommenterte det siste terrorangrepet i Dagsrevyen Langfredag og han virket genuint mer opptatt av muslimers redsel for å bli knyttet til terroren enn de kristne ofrenes smerte og død. Radøy fikk videreformidlet at angrepet i Garissa

-ikke har noe med religion å gjøre. Det er gjort av ekstremister som kunne hatt på seg en hvilken som helst religiøs kappe.

Så rart da at denne religiøse kappen alltid er islamsk. Dersom det overhodet ikke skulle finnes noen sammenheng mellom terroristers handlinger og deres tro, må Radøy forklare hvorfor terrorister igjen og igjen ikler seg den islamske kappen og roper Allahu akbar i det bomber sprenges og struper kuttes. Alle disse Radøy-er som toer sine hender og kledelig tar avstand fra terror og kaller seg Charlie, er delaktig i en stor løgn om hva som ligger bak terroren mot helt uskyldige mennesker på kloden vår. Hvor mye smerte, lidelse og død skal mennesker måtte tåle før Radøy-ene vil erkjenne realitetene? Når skal man begynne å ta terroristene og det de tror på seriøst? Det er til det beste for alle mennesker, uansett religion, at man slutter å benekte fakta og i stedet snakker sant om terroren som skjer i islams navn.

Skjærtorsdag kom også meldingen om at det var inngått en atomavtale med Iran. En avtale som Israel frykter og som statsminister Netanyahu har kalt historisk dårlig fordi Israel mener avtalen vil gi iranerne mulighet til å utvikle atombomben. En fryktelig tanke for Israel – landet som Iran ønsker å tilintetgjøre. Obama var for øvrig raskt ute med å ringe Netanyahu etter Iran-avtalen. Etter Netanyahus valgseier derimot tok Obama seg uvanlig god tid før han ringte Netanyahu og gratulerte han med valgseieren.

Her i Skandinavia hånes politikere, syke som friske, når de forsøker å endre dagens hodeløse innvandringspolitikk. I Kenya gjennomføres enda et islamsk terrorangrep – spesielt rettet mot ikke-muslimer. Likevel fortelles det i allmennkringkasteren at terroristenes religion er tilfeldig. Ufrivillig utsettes man for løgner som høres bedre enn ofrenes skrik. Og mens vår utenriksminister Børge Brende (H) hyller atomavtalen med Iran, er Israel både redd og forbannet.

Jimmie Åkesson, Benjamin Netanyahu og terrorofrene i Kenya har noe til felles: De er alle berørt av islams stygge ansikt. De førstnevnte prøver å fortelle oss en sannhet, mens de sistnevnte er vitner – levende eller døde – om samme sannhet.

Det ser sannelig mørkt ut mange ganger, men håpet er alltid til stede. Det er derfor Påskedagen er slik en flott dag. En dag som minner oss om at lyset seiret over mørket, det gode over det onde, livet over døden.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629