Oslos befolkning øker raskere enn tidligere antatt, kan NRK Østlandssendingen opplyse. Prognosen for antall innbyggere i hovedstaden i år 2030, er derfor blitt oppjustert til 819.000 personer, hvilket er 12.000 flere enn for ett år siden.
Det ville i så fall bety at befolkingen i byen vil øke med 171.000 personer fra dagens 648.000 i løpet av de neste femten årene, hvilket roughly tilsvarer noe over 25 % (en skandaløs økning). Tidligere trodde man altså at økningen ville bli på 159.000 i det samme tidsrommet, som er noe under 25 % (også en skandaløs økning).
Med tanke på usikkerheten som uunngåelig hefter ved estimatet, kan man lure litt på hvorfor det er en nyhet at det er blitt en smule større – dvs. at det har nærmet seg Statistisk sentralbyrås (SSB) høyalternativ enda litt mer. Ville det spille all verdens rolle om man tror en bil kommer til å kjøre med en gjennomsnittsfart på 159 eller 171 km/t på autobahn? Er det ikke det voldsomme hastighetsnivået i seg selv som er av størst interesse, snarere enn de små variasjonene på speedometeret?
Neida, for nyansen i en demografisk fartsgalskap, som i all hovedsak skyldes innvandringen fra utlandet, blir brukt til blant annet å forkynne det glade budskap om at
[f]lere velger å bli boende i Oslo. For første gang siden 2007 flytter flere til Oslo fra andre deler av landet enn omvendt,
hvilket betyr at
nettoutflyttingen av etnisk norske barnefamilier fra Oslo til særlig Akershus og Østfold har bremset opp.
Og finansbyråden gleder seg over alle de nye skattebetalerne, selv om det er noen «utfordringer» (vræl!) med skolene og sånt.
Siden det vage uttrykket «bremset opp» kan bety så mye rart og lett kan mistolkes, faller det naturlig å etterlyse de nøyaktige tallene for innenlands flytting etter alder. Disse er å finne i Tabell 05541 i statistikkbanken hos SSB, og nettoflyttetallene for Oslo ser slik ut:
Som vi ser, skyldes den positive nettoflyttingen til Oslo at byen øver tiltrekning på unge voksne. Her studerer man og finner sin første jobb. Det største negative bidraget til nettoinnflyttingen, skyldes den store nettoutflyttingen for aldersgruppene 30-39 år og 0-5 år. Siden disse to henger sterkt sammen, og gjennomsnittsalderen for norske førstegangsfødende er ca. 29 år, innser en lett at de sånn omtrent er etterfølgende generasjoner, dvs. at det er familier med små barn som har størst tendens til å forlate Oslo.
Nå er riktignok nettoutflyttingen i den yngste aldersgruppen lavere enn den var i de fire foregående årene, men den er likevel klart under det den var frem til 2006, og ca. femti prosent større enn i 2004. Når det gjelder foreldregenerasjonen deres, altså 30-39-åringene, peker heller ikke pilen nedover i øyeblikket, men nivået er lavere enn det var frem til 2009, og nettoutflyttingen er 75 % større enn i 2004. Det er for tidlig å si om det vil bli en trend tilbake til et tidligere nivå, som uansett er negativt.
Figuren over gir ikke så godt overblikk over de andre aldersgruppene, så la oss zoome inn litt:
Når det gjelder barna i grunnskolealder (6-15 år) og det som omtrent tilsvarer deres foreldregenerasjon (40-49 år), var det også mindre nettoutflytting i 2014 enn i de tre foregående årene, men sett i et tiårsperspektiv er det ennå ikke grunnlag for å si at en negativ langsiktig trend er blitt brutt.
Hvor velvalgt uttrykket «bremset opp» er, kan altså diskuteres. Det kan lyde litt som ønsketenkning.