Det er alltid interessant å høre på når en av de store akademiske navnene fra USA avlegger Norge et besøk. Cass R. Sunstein snakket om manipulasjon på Vilhelm Aubert-forelesningen i Oslo tirsdag.

Manipulasjon er et dirty eller tvilsomt ord, likevel blir vi manipulert hele tiden. Alle vet det. Hvordan håndterer vi manipulasjon? Ikke juridisk. Man kan ikke forby manipulasjon. Det er en for sterk del av menneskelig interaksjon og vanskelig å definere. Dessuten er det livsområder hvor den har en naturlig plass, som politikk. Manipulasjon ligger i selve politikkens natur.

Man må avgrense seg til å definere hva som er manipulasjon og hvilke grenser den bør omgis med, f.eks i reklame, salg. Dette er kjent gjennom forbrukerrettigheter.

Mer interessant er manipulasjon for the common good. Der dette sammenfaller med individets beste er det lett å se en cost-benefit for begge parter. Skoleeksemplet er røyking eller drunk driving.

ANNONSE

Sunstein er inne i behaviour sciences. Det kan gi enorme gevinster for samfunnet hvis mennesker kan bli «nudged» i riktig retning, kanskje uten av de merker det, til å do the right thing.

Men hva er the right thing? Sunstein viste en stor evne til å vise at den etiske testen på om manipulasjon kan forsvares er om individet har tilstrekkelig kunnskap om det som foregår til selv å danne seg en oppfatning.

Sunstein har arbeidet tre år i en toppstilling i Obama-administrasjonen. Han har utviklet et begrep han kaller libertarian paternalism, libertær paternalisme, tilsynelatende to motstridende begrep.

Det er noe paternalistisk ved både Obama-administrasjonen: Den består av smarte mennesker, og mener å vite hva som er best for folk.

I statsvitenskap er man vant til å forbinde det autoritære med høyresiden. Men vi ser konturene av en autoritær liberalisme. Den er elitær, karrierebevisst og idealistisk på en gang.

Sunstein holdt i virkeligheten en politisk forelesning. Han siterte John Stuart Mill, Jeremy Bentham, og Friedrich Hayek som alle er opptatt av the common good. Men hvem definerer det gode? Ikke det gode liv, ikke happiness, men the commong good?

Kommunismen og sosialistene har aldri vært gode på dissens. Skal liberalere gå i samme felle fordi de ikke klarer å håndtere meningsforskjellene i et flerkulturelt samfunn? Også USA sliter med dette. Hensyn og språklige etikette er ikke nok. Den vanskelige biten er tillit mellom mennesker, det som gjør et geografisk rom til et samfunn. Et samfunn er noe mer enn bare fysisk space.

De nye liberale kommer inn med en rettighetskultur som tilsynelatende utvider friheten til stadig flere og mere. Denne friheten gir inntrykk av at det er et unlimited supply. Med en slik innstilling er det bare naturlig at man går inn for å redde alle i Middelhavet og ta flest mulig hit. I en nødsituasjon kunne også vi tatt 100.000 eller 200.000. Hvorfor gjør vi ikke det? Fordi et permanent opphold til så mange ville forandret våre samfunn.

Libanon og Tyrkia fremholdes som eksempler. De har vist gjestfrihet. Det samme har Jordan. Men de samme menneskene forteller ikke at disse landene er organisert på en helt annen måte. Ønsker vi å bli som Tyrkia eller Libanon?

Gode grunner

Kombinasjonen av endret demografi, endret alderssammensetning, miljøhensyn, og ekstremt høye lønnskostnader, gjør behovet for automatisert oppførsel interessant. Det finnes mange gode grunner til manipulasjon.

Sunsteins utgangspunkt var at det alltid var the chooser som skulle vite mest mulig og være i posisjon til å treffe reelle valg. Det var hans/hennes integritet som skulle beskyttes  og var det primære. Her var det mange fine tanker.

Men Sunstein nevnte f.eks. ikke et ord som metadata. Med metadata kan myndighetene vite nesten hva det vil om borgerne. Mye av det kan være teknisk viten som gjør det mulig å skreddersy behov og minimisere kostnader.

Men denne viten kan også brukes til å vinne valg og til å kontrollere borgerne. Grensene her er flytende. Mitt inntrykk er at Obama ikke har store motforestillinger mot å bruke kunnskap på mikronivå for å påvirke. Han satte inn støtet i områder hvor han visste potensielle velgere bodde. Fair enough? Men hvis en politisk kandidat kan vite hvilke aviser du abonnerer på, hvilke kanaler du ser, hvilke bil du kjører, hvor du ferierer, hvilken tro du har, så kan velgerappellene skreddersys til å gå under din radar og få en gjenkjennelseseffekt som du tror er autentisk, mens den i virkeligheten er regissert.

Og på samme måte som man «charmerer» de potensielle, kan man bruke de samme metoder til å utmanøvrere motstandere.

Smear

Republikanerne var i sin tid eksperter på velgersegment, jfr Karl Rove. De var også flinke til å sverte motstandere. Man finner noe i en persons fortid som kan brukes å ødelegge vedkommendes omdømme. Michael Dukakis hadde gitt parole, frigang, til en fange som begikk en forbrytelse mens han var ute. John Kerry ble swiftboated av andre Vietnam-veteraner.

Men nå har liberalerne utviklet sine egne metoder. Obama har vært ekstremt hemmelighetsfull. Ingen president har brukt domstolene til å forfølge så mange journalister som ham. Og det er under ham at NSA er blitt det monsteret som ellers bare har vært sett i Hollywood-filmer.

Sunstein sa man kan manipulere ved å sette maskiner eller tjenester i en default modus, der leverandøren allerede har gjort valget for deg.

Hvem bestemmer «innstillingene» og er de transparente? Blir de diskutert?

Deception

Sunstein fikk et spørsmål fra Henrik Syse om bruken av skreddersydd redaksjonelt stoff som er skrevet på bestilling, men som forleder leserne til å tro det er autentisk. Sunstein synes det var et godt eksempel og ville ha sterke disclaimers som forteller leseren at de leser reklame. Mern han ville ikke kalle dette manipulasjon, han kalte det deception: bevisst villeding.

Men hvis den offentligheten utgir seg for noe annet enn den er. Hvis menneskene tror de har frihet til å bevege seg i det offentlige rom, – bevegelsesfrihet er en av de mest fundamentale. Det samme er my home is my castle. Det du gjør bak husets fire vegger er noe av det vi mennesker verdsetter mest.

Men i dag er begge disse friheter truet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått spørsmål om nett-tjenesten har lov til å benytte min lokasjon, der jeg oppholder meg, som referanse. Underforstått: det vil øke performance. Stort sett sier jeg ja, men vet at i andre sammenhenger kan det ha helt andre følger.

For ikke å snakke om alle forespørsler om tilgang til kontakter og venner. Det sier jeg alltid nei til.

Intrusion

Intrusive er ordet. Gjennomborende. Grenseoverskridende. Mulighet for intrusion gir mulighet for kontroll.

Hvem har kontroll? At kunnskap er makt har fått en annen og dystrere betydning.

Sunstein var enig i at man alltid skal mistro tilbyderne. Man skal ikke tro ting på deres face value. Men mye av demokratiet er blitt redusert til at man skal tro at det er hva det utgir seg for. Det begynner å minne om en vare som skal selges.

Er det noe rart at entusiasmen synker? Politikk er noe som drives av profesjonelle. De er eksperter på spillet, som bare de innvidde kjenner og forstår. Politikk blir nærmest manipulasjon per def overfor den generelle befolkningen.

En forelesning om manipulasjon vil måtte handle om politikk. Dessverre kom ikke Sunstein inn på problemene et liberalt samfunn sliter med.

Who are the good guys and who are the bad guys?

Ekte samtale

Et samfunn som er politisk deltakende vil måtte ha mekanismer/prosesser som gjør at det kan ta opp og behandle konfliktene. Det kjønnsløse språket offentligheten i dag har adoptert en masse, hvor alt er «krevende og utfordringer», er et sykdomstegn.

Under overflaten foregår det helt andre prosesser, og da kan det skje som Sunstein såvidt var inne på: At folk omfavner manipulasjonen og gjør den til sin.

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629