Gjesteskribent

Fra Michael Radfords film «1984» basert på George Orwells roman med samme navn fra 1948. Stillbilde: YouTube.

 

Alt er på plass nå. Klart for den store dagen. Vel, nesten. For dagen vil ikke bli feiret for den kommer ikke som én dag men som mange små som til sammen blir én stor milepel i Norges historie: dagen da Norge er helt digitalisert. Arbeidet har pågått i mange år allerede.

Allerede i 1986 ble det holdt seminar med tunge foredragsholdere som justisminister Helen Bøsterud og daværende sjef for datatilsynet, Georg Apenes. Temaet var «Hvem eier mine helseopplysninger?» for det var lett å se både de kommersielle mulighetene og personvernproblemene digitalisering medførte. Alle har senere vært enige om at hver ny digitalisering er nødvendig og riktig av hensyn til effektivitet og lønnsomhet. Dette er ingen konspirasjon. Man er bare enige og da bli det slik man er enige om. Så de neste digitaliseringsprosjektene vil også bli gjennomført. For ingen kan argumentere mot effektivitet og lønnsomhet. Enigheten er derfor sterk og usvekket. Politikerne lufter nå tanken om Svalbard som et mulig pilotprosjekt på et heldigitalisert Norge.

Elektroniske brev og nyheter, elektronisk saksbehandling, og den fiks ferdig utfylte selvangivelsen; ingen vil vel gå tilbake til den gamle selvangivelsen? Og videre våre elektroniske sykejournaler, våre smarte strømmålere i alle hjem, elektronisk betaling og elektroniske digitale mynter, digital overvåking av persontrafikk, datatrafikk og enkeltpersoner via/mobilen din og ansiktet ditt, digital automatisert og systematisk innholdskontroll for både jakt på trusler og styring av aktiviteten, dvs. all trafikk i nettet, i luften, i gatene, på fortauene og i offentlige og private hjem. Kunnskapen som ligger i alt dette er bare et tastetrykk unna og potensialet er enormt. Og det hele er meget effektivt, både økonomisk og mannskapsmessig. Spesielt når det kommer til kriminalitetsforebygging og kriminalitetsoppklaring.

For fremtidens Robocop kjører ikke rundt i en Ford Taurus med et helt lite arsenal av skytevåpen. Norges robocop døser i sin skinnstol og følger bare med med et halv øye over kaffekoppen på skjermen mens systemet filtrerer datastrømmen og styrer hvor dronene skal fly og, når målet er lokalisert, initiere en pågripelse og instruere mistenktes frivillig inntreden i den selvkjørende politibilen som er underveis. Dersom personen av interesse ikke samarbeider brukes hardere midler med bevisstløshet og, om nødvendig, død som konsekvens.

Norge har som mål å bli det første heldigitaliserte land i verden. Vi ligger langt foran alle andre land og bare her på berget kan vi få til dette innen få år. Vi har økonomien som trengs og befolkningen som er villig til å være med på seilasen for alle mener og tror at dette blir bra. Hele verden følger med, for det åpner helt nye og aldeles grenseløse muligheter for effektiv administrering og kriminalitetsforebygging. Det som skjer i Norge følges med argusøyne utenfra – går dette bra? Hva blir erfaringene?

De neste prosjektene er rett om hjørnet: elektroniske kontanter som egentlig er en unødvendig for snart kommer direkte registrering av enkeltperson med biometri som fjeset ditt eller ID-chipen du har implantert mellom tommel og pekefinger når du tar varer eller bruker tjenester. Tenk deg Coop uten utsjekking og kassaapparat og NSB uten billettkontrollør. Rush-hour betaling for bilkjøring er godtatt av alle og rush-hour betaling for trikk, buss, fly, strømbruk og varehandel er like naturlig og rasjonelt. Og førerløse el-biler som betyr at svært få egentlig kan påstå at de har bruk for en egen bil. Den bilen du er vant til, med eget ratt, gasspedal og brems og som du kan kjøre hvor du vil og hvor fort du vil og når du vil, uten å si et ord til noe eller noen. Den bilen trenger du etter de nye kriteriene – teknologiske og miljømessige, ikke. Frihet i den mer overførte og fundamentale betydning, er utdefinert. Etterhvert vil du og samfunnet glemme både bilen og friheten. Og privatlivet.

For til og med kjøp og forbruk av mat skal logges på deg personlig. Det passer de nå på i Kina og at det er fornuftig kan ingen benekte for vi kaster så altfor mye mat i dette landet. Det er sløsing og ikke glem at den har blitt produsert og transportert noe som er det samme som pengebruk og miljøbelastningen. Så logging av matforbruket ditt kommer til Norge også. Hvordan vil myndighetene i Norge bruke slik informasjon? Hvordan bruker Kina denne informasjonen?

Alt dette og mer til kommer, for ingen ser noen sammenheng mellom det ene og det andre og ingen protesterer, så da blir det slik for Norge er verdens beste land å bo i og det skal bli enda bedre.

Registrering og logging i databaser genererer en mengde data, såkalt metadata, meta fordi det er en uhorvelig mengde av underliggende rådata. Og metadata er skikkelig interessant for den som vil finne ut saker og ting, og bruke og misbruke resultatet. I parentes: ha også i bakhodet at bearbeiding og analyse av data og de resulterende produksjonsdata (styringsdata) kan skje hvor som helst i verden utenfor Norge og derfor også brukes og misbrukes utenfor landet, både for og mot landets og borgernes interesser.

Disse metadata, med tilhørende rådata, vil være tidsvinduer, i øyeblikket og bakover i tid. Det kan óg kalles en film og disse data kan også brukes til å gjenskape hendelser visuelt som animert film for enklere analyse og god forståelse, i ettertid, av alle steder og øyeblikk i samfunnet, basert på data fra enkeltindivider og alt annet som skjer i samfunnet. Programvaren finnes. Det er bare å laste inn data.

Når alle registrene, databasene, kobles sammen, kan vi alle sammen, som grupper og som enkeltindivider, analyseres og dissekeres mht. hva vi gjør, hva vi er opptatt av, hvor vi er, hva og hvor mye vi spiser, når vi jobber, er hjemme, sover eller ute på byen, foran PC-en eller storskjermen og hva vi ser på, hvem du befinner deg sammen med, hva dere gjør… alt er der for den som vil vite noe om deg. Du har ingen hemmeligheter. Men det spiller jo ingen rolle for vi er jo alle enige om at vi ikke har noe å skjule så da er jo alt dette i orden og ingen kan klage, bare de kriminelle og det er jo ikke deg og heller ikke meg men de andre, så derfor sier vi ingenting. Og det er kanskje det klokeste? For registreringen foregår nå.

Metadata kan således brukes av myndighetene til å fatte beslutninger og effektivisere alle sider og hendelser i samfunnet også ned på individnivå. Noe som vil bli brukt i samfunnets interesse.

Men metadata tar også fra oss frihet når metadata brukes som et mikroskop og fokusere på et enkelt individ og viser alt hva denne har gjort, når og hvor, bakover i tid. Hvordan vil myndighetene bruke denne kunnskapen og hvordan vil vissheten om at myndighetene ser deg på denne måten endre din adferd? Hva gjør det med friheten din, både den faktiske og den følte?

Det digitaliserte samfunnet kan bli et paradis og det selges inn til oss på den måten. Men det kan også bli et helvete. Verre en hva Orwell forestilte seg. Alle dine valg og handlinger vil være under konstant overvåking registrering og analyse, først og fremst som gruppe men også som individ. Er du slik samfunnet forventer seg av deg?

Etterhvert vil du tilpasse deg og være slik som forventet. Men hva med avvikere, hvordan de nå enn vil bli definert, for de nye mulighetene er legio. Det kommer helt an på avviket og hvem som sitter med kontrollen. Alt fra en vennlig henvendelse, mild korrigering, til pågripelse og fengsling og i de ekstremt samfunnsskadelige tilfellene – direkte eliminering, er mulig. Med ett tastetrykk.

Prosessene for å håndtere avvikere styres av den/de som styrer systemet. I dag vet vi hvem myndighetene er og som har kontroll. I morgen kan politikerne overlate kontrollen til EU for samordning av alle ressurser. Ikke bare kraftproduksjon og distribusjon som i dag men også matproduksjon og distribusjon: havbruk i nord, landbruk i Mellom-Europa og frukt og grønnsaker i syd. Kriminalitetsbekjempelse vil bli helintegrert med EUs som i praksis vil ha kontrollen. I alt dette kan vi ikke glemme at også en hacker kan ta kontrollen og det kan også være feil i programvaren. Og mennesker gjør feil slik som ved drapet på Ahmed Bouchikhi på Lillehammer 21. juli 1973. Saksbehandlere og hackere snoker regelmessig i databaser de egentlig ikke skal ha adgang til. Hva gjør de i databasene? Endrer data? Og hvordan er det mulig at de snoker når det ikke skal være mulig?

Så bilen din, huset ditt, jobben din, ditt privatliv, din personlige sikkerhet og selv ditt liv kan hackes og termineres med noen få tastetrykk. Heisen som ramler ned eller den førerløse bilen som kjører over kaikanten med låste dører og deg som passasjer. Slikt kan forgå aldeles anonymt og uten konsekvenser for gjerningsperson eller system. Hvor som helst fra i verden for du er outsourcet. Til Ukraine, til India, til Kina. Solgt på anbud. SYSTEMET vil aldri innrømme noe som helst og SYSTEMET er hevet over skyld og ansvar. Og selv ble du aldri opplyst og spurt om noe av dette for du er just another brick in the wall.

Vi kjenner politikerens fravær av virkelighetsforståelse og mangel på respekt for det folket de skal tjene og ikke tyne. Det har vi fått illustrert ved tilslutningen til EU mot folkets vilje, åpning av landets grenser for masseinnvandring og den pågående tilslutningen til EUs energisamarbeid for å nevne noen. Og dataskandalene vil komme i tett rekkefølge, husk helsedataskandalen. Nå skal Statskraftverkene outsource for de har intet lært. De skal gjøre samme feilen. Da kan hele det digitale Norge anno Orwell 1984 skrus av fra India. Det kan ikke skje sier ekspertene for om de sier noe annet mister de jobben.

Så da sier ekspertene som blir invitert til å uttale seg, det som er det korrekte å si og ikke det som er riktig å si. For beslutningen er alt tatt av politikerne, at det skal være sånn. Ekspertene som høres i dag har allerede tilpasset seg det nye samfunnet og de sier bare det som systemet forventer av dem.

Vi mangler lovene og vi mangler de negative konsekvensene for myndighetene og vi mangler de positive følgene for offer, når myndighetene begår overgrep. Manglende negativ konsekvens for myndighetene ser vi resultatet av stadig vekk. Nå senest i Stortingets byggeskandale som er et monument over politikernes manglende selvinnsikt om sin egen mangelfulle kunnskap, konsekvensforståelse og nødvendigheten av fagkunnskap, og aller mest, deres fravær av ydmykhet og respekt for det folket de skal tjene. Stortingspolitikerne og byggeprosjektet deres er syntesen av det postindustrielle kunnskapsløse arrogante mennesket og det nye Norge.

Det blir mer dystopisk enn 1984. Winston og hans hemmelige elskerinne, Julia, fant frihet fra Storebror i naturen. Det kan ikke du. Du får aldri frihet. Det vil alltid være et øye som ser deg. I det minste en drone eller en satellitt. Dette så ikke Orwell for 70 år siden.

 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også