Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen mener EU-direktivet om lagring av elektroniske logger er så farlig for personvernet at Norge bør vurdere å legge ned veto. Det er et merkelig sammenfall mellom myk verdikonservatisme og venstreorientert motstand mot Sikkerhetsstaten. Begge maner frem Orwell og «1984». Men ingen av dem vil snakke om hva direktivet er et svar på.

Røe Isaksen nevner kampen mot terror og organisert kriminalitet som problemer man vil hanskes med, men gjør ikke noe forsøk på å analysere hvordan disse ellers skal bekjempes.

Han siterer Georg Apenes, som han kaller «snart personvernets siste barriere i dette landet», som sier direktivet er som å «konservere høystakker for det tilfelle at det skulle vise seg at det er en nål i en av dem». Ja, nettopp. Man samler på høystakker, og i den digitale tidsalder kan man og må man gjøre det, hvis man vil finne ut hvordan nettverkstrådene går og hvem som snakker med hvem. Hvordan vil Røe Isaksen og Apenes ellers nøste opp en ny terroraksjon post festum?

Unge Høyre-lederen nevner ikke problemet en gang.

Feil premiss

Røe Isaksen gir en virkelighetsbeskrivelse som er sammenfallende med venstresidens: Den private sfære er truet.

Det er umulig å diskutere overvåkningssamfunnet uten å henvise til George Orwells roman 1984 som kom ut i 1948. I hans samfunn er Store Bror, statsmakten, en totalitær makt som overvåker den enkelte døgnet rundt.

Men Orwells roman er totalt utdatert, for skrekkscenarioet han presenterte like før 50-tallets kommunistjakt satte inn var ren science fiction. I dag er det virkelighet. Vestlige stater har selvfølgelig ikke blitt totalitære overvåkingsregimer, men teknologien er der. Muligheten er til stede.

George Apenes, direktør i Datatilsynet, har sagt at den største utfordringen som truer oss er at Lille Bror ser oss. En myriade av små og store elektroniske spor som lagres i databaser, og som den enkelte har lite kontroll over. Vi vet at den private overvåkingen i Norge er ute av kontroll og at politiet de siste årene har fått flere fullmakter til å drive blant annet telefonavlytting.

Nå kommer et nytt direktiv, fra Europas hjerte, som sender oss enda et steg på veien mot overvåkingssamfunnet. I et nytt direktiv pålegger EU Norge å lagre telekommunikasjonsdata i fra 6 til 24 måneder.

Her kastes det inn mange momenter som til sammen skaper et truende bilde. Orwell tegnet et skrekkbilde, på 50-tallet drev myndighetene «kommunistjakt» – dermed stempler han forsvaret av Vesten med ett negativt ladet ord. Idag finnes teknologiske muligheter til å skape et virkelig «1984»-samfunn, og Røe Isaksen mener man er på vei dit. Hvilke? Lille Bror «ser» oss. Nei, det gjør han ikke. Lille Bror registrerer oss, han logger oss. Det er noe ganske annet.

Empowerment

Røe Isaksen og venstresiden tegner en dystopi: Den private sfære er truet. Men de underslår at den private sfære har vokst som aldri før i historien. De nye elektroniske og digitale medier har utvidet den personlige sfære uten sidestykke i historien: med mobiltelefoner og PC-er, digitale kameraer og infrastruktur som betjener både fysisk og digital trafikk. Ta bare billige flyreiser. Menneskenes rekkevidde er i løpet av få år blitt ufattelig stor. Den senere tid har nettsamfunn og digitale nettverk eksplodert.

På amerikansk kalles dette empowerment, det er selve fundamentet for mye av den økonomiske veksten i global målestokk. Mennesket venner seg til å være verdens herre, til å kunne reise hvor det vil og kommunisere over alt og med alle. Det er science fiction, og mennesket er arrogant og bortskjemt: Det tar denne enorme empowerment som en selvfølge, og reagerer med raseri hvis noen forsøker å blande seg inn med restriksjoner.

Det må myndighetene gjøre, de må forsøke å ta tilbake en liten del av kontrollen, i hvert fall muligheten til etterkontroll. Det dreier seg ikke om kontroll i real time, det er umulig. Til det er trafikken alt for stor. Men man kan lagre loggene, slik at man ved behov har noe å arbeide med. Dette mener Unge Høyres leder er et stort overgrep, så stort at Norge bør risikere EØS-avtalen for å stanse det.

Røe Isaksen beskriver Apenes som den siste mohikaner. Det motsatte er tilfelle. Georg Apenes er høvding for en stor flokk indianere, som har lykkes i å kaste blår i øynene på folk om terrortrusselen og trusselen fra organisert kriminalitet. Derfor vil de logisk nok heller ikke gi myndighetene de maktmidler som trengs for å bekjempe truslene. Det er et farlig spill. Det kan være at vokterne av lov og rett blir så svekket at de rett og slett ikke evner å slå motstanderen tilbake. Denne kampen pågår hele tiden. Ett lite eksempel:

I Belgia forrige uke ble fem personer dømt for å ha organisert et nettverk som sendte selvmordsbombere til Irak. Ett medlem av gruppen var Issam Goris, som var gift med konvertitten Muriel Degauque, en vakker belgisk jente. Sammen dro de til Irak for å dø som martyrer. Muriel Degauque lyktes. 9. november 2005 kjørte hun en bil full av sprengstoff inn i en amerikansk kolonne og ble dermed Al Qaidas første europeiske, kvinnelige selvmordsbomber. En sørgelig merkedag i Europas historie.

Bilal Soughir var leder av gruppa. Deres rekkevidde var stor:

In the two years before his arrest he made trips to Kenya, Ukraine and Tunisia, sometimes bringing over $10,000 in cash with him, despite claiming unemployment benefits. Soughir also wired money to an individual called Abou Mazen in Turkey, a suspected recruiter for the Zarqawi network in Iraq.

Med base i Belgia – og med fordel av Schengen-systemet – kan terroristene reise fra Kenya til Ukraina og Tunisia. De sender selvmordsbombere til Irak. Hvorfor ikke også anvende dem i Europa når tiden er inne? De kommer tilbake fra Irak med kamperfaring og teknisk kunnskap om fremstilling av bomber, rigging av biler etc.

Some of the members of the Brussels cell themselves fought in Iraq. In 2004 Younis Loukili traveled from Syria to Iraq and lost a leg fighting there, something he denied in the first weeks of the trial, claiming that he had lost it because of a traffic accident in Syria. But in a sensational turn-around midway through the trial Loukili told the court that he had indeed lost the leg fighting U.S. forces in Fallujah in November 2004 after having received basic training on how to fire truck-mounted rocket launchers. He still however denied wanting to become a suicide bomber. «The way I saw it, it was to help the Iraqis,» he told the court, «the Americans had launched an unjust war [and] my goal was to make the Americans leave and then come home.» The court also heard how a third Soughir brother, Kotob, had accompanied Loukili to fight in Iraq and was killed there.

Men historien stopper ikke der. 21. desember arresterte belgisk politi 14 personer, mistenkte for å ville befri den terrordømte Nazir Trabelsi fra fengsel. En av de arresterte var Malika el Aroud. Hun er enke etter en av mennene som drepte Ahmed Shah Massoud, Løven fra Pansjir, to dager før 9/11. De to utga seg for å være belgiske journalister, slik slapp de inn til Massoud og drepte ham og seg selv. Attentatet på Massoud var en viktig del av 9/11. Enken til denne terroristen lever på fri fot i Belgia og driver et jihad-nettsted.

One of those arrested was Malika el Aroud, the wife of the Al Qaeda operative who on Bin Laden’s orders, assassinated the head of the Northern Alliance, Ahmed Shah Massoud, two days before 9/11. Aroud returned to Belgium after her husband’s death and then moved for a while to Switzerland where I interviewed her for CNN in 2006. The following year Aroud was convicted in a Swiss court of running a radical pro Al Qaeda website but received no jail sentence. She then returned to Belgium but never stopped running her website. As the widow of an Al Qaeda operative, who lived amidst Bin Laden’s wives in Jalalabad, Aroud has an obvious capability to influence individuals in extremist circles. In the last weeks Aroud has put messages on her website praying for the destruction of America and for U.S. troops in Iraq to be massacred. On her website Aroud also revealed that following her release she is being constantly monitored by Belgian police.

Slike mennesker bor midt i blant oss. De får lov å drive sin propaganda. Slik mulla Krekar gjør det fra en leilighet på Grønland. Sunn fornuft tilsier at hvis et samfunn innrømmer selv terrorister så stor frihet, så må kontrollorganene ha en viss mulighet til å nøste opp tråder. Hvis ikke, inviterer man til selvmord.

Storebror ser deg

Belgium on Edge as Female Suicide Bomber’s Terror Cell Jailed
By Paul Cruickshank