Kommentar

Bilde: Tresnitt fra det 15. århundre, som viser kvinner som utfører The Dance of Death. Den Store Død, svartedauden, fikk samfunn til å bli «gale». Underholdningsindustrien har lenge lekt med skrekkscenarier. Globaliseringen oppfyller mange av betingelsene for at katastrofer kan inntreffe. I en artikkel i BBCs History Magazine, kommenterer den norske historikeren Ole Jørgen Benedictow hva som gjorde svartedauden mulig:

The development of long-distance trade by galleys and cogs from the late 1200s was crucial to plague’s spread, because it linked Europe together and with distant trading stations and commercial hubs near plague focal points in north Africa, the near east, the Middle East, and in southern Russia. In the early 1300s, the probability that plague would arrive in Europe was rapidly increasing; the commercial and demographic requirements for its dissemination were all in place.

Den røde gummibåten som segner under vekten av tungt væpnet politi og navnet Grubbegata er stikkord for det uforberedte Norge som ble rammet av terror. Gjørv-kommisjonen forsøkte å få oss til å tenke beredskap i en større sammenheng.

Parallellen til 9/11 er klar: Den amerikanske kommisjonens svar på hvordan 9/11 var mulig, var det samme som Gjørv-kommisjonens: mangel på fantasi.

Det er det primære. Når katastrofen rammer, det Nassim Taleb kaller en sort svane, når det som ikke skal kunne skje, skjer allikevel, står samfunnet helt uforberedt.

NRK har hatt flere nyhetsinnslag som forteller om at det fortsatt hersker total mangel på fantasi. Man har ikke klart å lære av 22/7.

Outsourcing av Statoil og nødnett

Først kom meldingen om at Statoil hadde outsourcet datasikkerhet og vedlikehold til India. Inderne skulle bare ha rettigheter innenfor områder hvor de ikke kunne gjøre skade. Men ved minst to anledninger hadde de stengt ned produksjonen på felt i Nordsjøen. It-folk i Norge svarte oppgitt at de hadde advart mot nettopp slike konsekvenser, uten å bli hørt.

Tirsdag kom meldingen om at også det norske nødnettet blir driftet fra India. Det er det norske selskapet Broadband som har oppdraget, og de outsourcer oppgavene til India. Dette visste ikke myndighetene. Også Document har opplevd at selskaper som påtar seg dataoppdrag, får jobben gjort i Øst-Europa. Kunden vet ikke om risikoen han pådrar seg, og det ansvarlige selskapet informerer ikke for å kunne ta en skandinavisk pris med billig arbeidskraft. Det er slik de tjener penger.

Globalisering

Outsourcing er et av stikkordene for globalisering. Vi hører ikke at NRK eller andre norske medier bruker hodet og stiller spørsmålet: Dette er altså prisen for et globalt marked, hvor man går til den billigste tilbyder. Nå trenger ikke kvaliteten på arbeidet utført i India være dårligere enn i Norge. Men alle som har hatt med utlendinger å gjøre i arbeidssammenheng, vet at ord kan tolkes på mange forskjellige måter. Kommunikasjon kan bety så mangt. Mange har brent seg på at polakker f.eks. er dårlige til å forstå, i en dypere betydning. De sier ja, og det blir feil.

India er langt unna. Avstander betyr noe, fysisk og kulturelt. Når disse faktorene får liten oppmerksomhet, kan det da ha noe å gjøre med at de er politisk uvelkomne? Hvis kommunikasjon er en mulig negativ faktor avhengig av kultur, er det nærliggende å spørre om hvordan kommunikasjonen forløper innen Europa mellom de innfødte og nye borgere. De spørsmålene lar man ligge.

Politiske hensyn trumfer altså samfunnets sikkerhet.

Oslo uten vann

NRK hadde i dag to innslag som burde få håret til å reise seg på ansvarlig myndighet: Oslo mangler vannberedskap. Hvis Maridalsvannet av en eller annen grunn skulle bli ubrukelig, vil Oslo stå uten vann. Det finnes bare reserver til 10.000. Ved en vannkrise vil 270.000 mennesker innenfor Ring 3 stå uten vann i løpet av noen timer. Man vil ikke kunne bruke toalettet. Man kan bare tenke seg hva et slikt antall mennesker vil foreta seg i desperasjon. De som kan, vil forlate byen, het det. Hva med de andre?

At disse opplysningene tilflyter offentligheten, er i seg selv oppsiktsvekkende. Det er som om NRK og ansvarlig myndighet ikke vil være seg bevisst at det er andre som lytter, som forstår at Oslo er sårbar. Enten det er jihadister eller russerne: Med enkle midler kan man skape kaos i landets hovedstad. Lov og orden vil bryte sammen. Det er den type stresstester intet samfunn ønsker seg.

Her ble fienden servert oppskriften på hvordan man lammer Oslo – og dermed Norge.

Digitalisert vekk

Det andre innslaget var også alarmerende: Digitaliseringen er i ferd med å skyte fart, og mange jobber vil bli utført av digitale systemer. Særlig ufaglærte jobber vil bli rammet, som kassearbeid, lagerarbeid, men også andre, som banktjenester, regnskap.

Over halvparten av unge gutter slutter uten å fullføre videregående, med overvekt av fremmedkulturelle. Hvor blir det av dem? I tillegg importerer Norge titusenvis av ungdommer, særlig menn, som har få forutsetninger for å klare seg på det norske arbeidsmarkedet. Privat næringsliv driver tross alt ikke Blå Kors-virksomhet.

Det finnes dem som ikke bryr seg om realitetene: Avgått biskop Tor B. Jørgensen foreslår at selv illegale uten papirer skal få lov til å jobbe. Denne lobbyen er på retur, og deres makt vil svekkes når problemene og konsekvensene ikke lar seg benekte.

Når Jonas Gahr Støre advarer mot høyrepopulisme i Europa, er det disse konsekvensene han ikke ønsker å se. Da vil folk trekke den konklusjon at det er Ap som har skapt problemene og ikke vil gjøre noe med dem.

Det er en riktig konklusjon.

Fortøyninger

Men det er verre enn som så.

Samfunnet kan sammenlignes med et stort skip. Staten og institusjonene er den organisatoriske infrastruktur. Konstruksjonen. Men det ville ikke fungert uten det som holder spantene sammen: normene. Normene skaper folks moral.

Men i de siste tiår har vi opplevd det unike at myndighetene og samfunnseliten går inn for å skrote normene som vokser ut av vår tradisjon. De vil erstatte dem med nye universelle normer. De tar den franske revolusjon og gjør den global: Frihet, likhet og brorskap skal med Nordahl Griegs ord «deles av alle». Denne blandingen av utopi og markedsmakt torpederer nasjonalstaten, velferdsstaten og det nasjonale fellesskap.

Politikerne velger å overse disse trekkene og snakker heller om høyrepopulisme. Jonas Gahr Støre vil gjøre kampen mot «oss/dem»-politikken til en hovedsak. Han er selv den fremste «oss», og vi andre er «dem».

Erna Solberg er ikke riktig så moralsk, men hun er på samme lag. Hun hyller også flerkultur, politisk korrekthet og frie markeder.

Folk har sett hva dette betyr i praksis: Da de hev fri flyt av mennesker på fri flyt av kapital, la de inn en terminering av sitt eget prosjekt. Det er bare et spørsmål om tid.

Spørsmålet er om Europas folk våkner før det er for sent.

Skrekkscenariene av et Europa i oppløsning er ikke lenger fantasi.

De begynner i Maridalsvannet.