Sakset/Fra hofta

Hamed Abdel-Samad sporer islamismens røtter, og finner, ja, hva finner han? At islamismen henter sin legitimitet fra opprinnelsen, fra selve kilden: Muhammed og hans gjering. Og det er selve problemet. Skal man gjøre noe med dagens problemer, må man begynner der.

Så hva er islamismen? Hvor begynner og hvor slutter den? Er IS, Boko Haram og al-Qaida islamister, men ikke Hamas, Det muslimske brorskapet eller AKP i Tyrkia? Streber alle disse gruppene etter noe annet enn det Muhammed og de første generasjonene av muslimer gjorde? Det var Muhammed og trosfellene hans som den gangen delte inn verden i rettroende og vantro. Det var de som oppfant prinsippet om jihad som en evig kamp for muslimene. Det var de som erobret territorier og gav kristne og jøder valget mellom å konvertere, betale jizya, altså koppskatten, eller bli drept, mens kvinner og barn ble tatt som slaver av erobrerne. De som holder på slik i dag, er radikale, militante islamister. Den gangen het det ganske enkelt islam.

 

Jeg ville ha gått inn for et skille mellom islam og islamisme hvis Muhammed hadde vært pasifist, og hverken hadde ført kriger eller fordrevet folk fra hjemmene deres. Jeg ville gå med på at IS misbruker Koranen hvis det hadde stått «elsk din fiende» eller «den som er uten synd, kan kaste den første steinen» i Koranen. Men hvorfor snakker man om misbruk når det vitterlig finnes 206 passasjer i Koranen som forherliger krig og vold? I Koranen fins det 25 direkte drapsordrer som Gud meddeler de troende, som «drep dem» eller «hugg hodet av dem». Hvorfor hevder man da at IS feiltolker Koranen? Gudskrigerne fortolker ingen verdens ting. De gjør bare i praksis det som utvetydig står i Koranen.

..

Naturligvis finnes det en vesensforskjell mellom et menneske i Irak eller Syria som hugger hodet av de vantro, og en far i København, Paris eller Berlin som tvinger datteren til å bære hijab. Men begge handler ut fra samme motiv, nemlig å bøye seg for Guds vilje. De tenker at de ikke har noe annet valg som menneske enn å underkaste seg Guds vilje, og der ligger problemet. Det å underkaste seg Guds vilje heter «islam» på arabisk, ikke «islamisme».

 

..

Islam, ikke bare islamismen, gjør krav på å kontrollere muslimers liv fra det øyeblikket de våkner og helt til de går i seng. En islam som vil skille seg fra islamismen, må først gi avkall på jihad, sharia, kjønnsapartheid og gjennomreguleringen av hverdagen. Så melder spørsmålet seg: Hva blir det igjen av autentisk islam?