Nytt

Den 24 årige algirske datastudenten Sid Ahmed Ghlam hadde planlagt å massakrere kirkegjengerne ved to kirker i Val-de-Marne utenfor Paris søndag.

Statsminister Manuel Valls sa Frankrike «face à une menace terroriste sans équivalent» – står overfor en terrortrussel uten sidestykke.

paris.kirke.cazeneuve.valls

I utlandet registrerer man at noe kunne ha skjedd, men at det ble forpurret. I Frankrike oppleves dette helt annerledes. En massakre i en kirke kunne utløst en nasjonal unntakstilstand. Alvoret ble understreket ved at både statsminister Valls og innenriksminister Bernard Cazeneuve besøkte kirkene. Her Saint de Therese de l’enfant Jesus.

paris.villejuif.kirkeUtenfor den andre kirken Saint-Cyr Sainte-Julitte i Villejuif ble det utplassert soldater for å passe på kirkegjengerne. Hva tenker de når de vet de kunne blitt myrdet for å gå i kirken?

paris.kirke.terror.policiers-quartier-vert-bois-saint-dizier-haute-marne-etudiant-soupconne-preparer-attentats-contre-eglises-habitude-passer-tempsFolk har lært seg til å identifisere kjenntegnene på trusler: soldatene utenfor sensitive bygninger, det har vært synagoger og jødiske skoler. Skal det nå også bli kirker? Det skal bare ett angrep til for å endre trusselsituasjonen. Franske soldater har passet på 700 jødiske mål. Det har krevd 10.000 soldater og koster milliarder. Hvor mange skal til hvis de militære også skal passe på kirker?

I tillegg til soldater følges terroren av spesialpoliti iført balaklavaer, i seg selv et skremmende syn, siden verden forbinder maskerte sortkledte med IS. Men det franske politiet er the good guys, og de er blitt meget populære etter Charlie Hebdo og supermarkedterroren 7. og 9. januar.

Manglende kontroll

Hva tenker franskmennene? En normal reaksjon ville være stigende uro, for myndighetene har ikke kontroll på situasjonen. Terroristene bak Hebdo/kosherbutikken hadde vært på sikkerhetspolitiets radar, men var blitt «tatt av». Det samme skjedde med mannen som planla kirketerroren.

paris.kirke.sid.ahmed.galan

Sid Ahmed Ghalam (24) kom til Frankrike på familiegjenforening i 2009. Han studerte data og det var ikke noe påfållende med ham. Men for to år siden var han innblandet i en voldelig hendelse, foreløpig vet vi ikke hva slags. I 2014 fanget politiet opp at han hadde planer om å dra til Syria. Da ble han satt på overvåkingsliste. I februar i år dro han til Tyrkia. Ved hjemkomsten ble han pågrepet, avhørt og gitt en advarsel. Men man fant ikke grunnlag for å holde ham. Han ble satt på en sikkerhetsliste og løslatt.

Det er denne handlemåten som myndighetene får store problemer med den dagen det går galt. Kouachi-brødrene og Amedy Coulibaly sto også på overvåkningslister, men ble tatt av fordi politiet anså at de ikke lenger utgjorde en fare. Det viste seg å være en fatal feilbedømming.

Kjente ulver

Er det ressursmangel eller politiske feilbedømminger som ligger bak?

Disse terroristene kalles «ensomme ulver», men det er riktigere å kalle dem «kjente ulver», skriver Patrick Poole i pjmedia.com: De har alle vært på politiets radar, men det har ikke forhindret dem i å planlegge eller sogar begå terror.

When I I first identified the “known wolf terrorism” phenomenon back in October, it was after two separate terror attacks in Canada in less than a week by two individuals already known to the Royal Canadian Mounted Police. Both had their passports revoked for fear they would leave the country for Syria to join terror groups there.

I noted at the time that virtually all of the American Islamic terror cases since 9/11 involved “known wolf” attackers.

Spørsmålet er hvordan det kan være mulig. Mediene ville gått amok hvis det hadde vært en høyreekstremist. Men overfor islamister viser de en merkelig form for passivitet. Da stilles ingen krav om massiv overvåking. Man er mer opptatt av muslimers personvern og følelse av å bli krenket.

Jihadisten i København, Omar el-Hussein, er et skrekkens eksempel på unnfallenhet, både fra domstolen og fengselsmyndighetene. Man fikk varsel om at han var radikalisert i fengsel, likevel ble han sluppet ut, før tiden. Man velger fremdeles minste motstands vei.

Ubehag

Hvis man skulle gått muslimske miljøer nærmere etter i sømmene ville det utløst protester og ubehageligheter. Det ønsker man ikke. Hverken medier eller politikere eller eksperter tar til orde for slik overvåking. Man snur ryggen til.

Men hvis et angrep som det Ghalam planla hadde blitt en realitet, ville myndighetene blitt nødt for å foreta seg noe. Han kom ikke som lyn fra klar himmel, men var kjent. Saken er at det er mange av dem. Hva skal myndighetene gjøre?

Sikkerhetsproblem som omfatter så mange – Frankrike har 700 krigere i Syria – vil berøre store deler av den muslimske befolkningen. Det ønsker ikke myndighetene, men hvis det skjer et spektakulært angrep av typen massakre på kristne, vil de neppe ha noe valg.

Da vil påvirke relasjonene mellom innfødte og muslimer over hele Europa.

Våpen

Et annet forhold som må sjokkere folk er hvor lett «disse menneskene» får fatt i våpen. Ghalam hadde en ladd Kalasjnikov og en 9 mm pistol i bilen. Hjemme i leiligheten hadde han et helt arsenal av automatvåpen, og skuddsikker vest. Hvor kommer våpnene fra? Dette er en skremmende erkjennelse for de fleste.

Som angrepet i København 14. februar viste, er politi med pistoler ingen match for en angriper med automatvåpen som har overraskelsesmomentet på sin side.

Aurelie-Chatelain-est-la-victime-collaterale-de-l-attentat-dejoue-a-Villejuif_exact1024x768_l

Søndag morgen ble 32 år gamle Aurélie Châtelain funnet drept i sin bil i Villejuif. Hun hadde nettopp kommet til byen for å videreutvikle sin store pasjon: dans. Faren forsto ingenting. Hun hadde ingen fiender. Men Châtelain hadde vært på feil sted til feil tid. Det var Ghalem som hadde forsøkt å stjele bilen hennes. Politiet fant hans blodspor i bilen. Trolig hadde han tenkt å bruke bilen i terrorangrepet senere på dagen.

 

http://pjmedia.com/tatler/2015/04/22/foiled-attack-on-paris-churches-another-case-of-known-wolf-terrorism/