Reaksjonene på sparkingen av Jeremy Clarkson og Skavlands behandling av Jimmy Åkesson har noe til felles. Europa har fått en ny opinion som står til høyre og ikke lenger finner seg i at «deres» blir herset med. Aller minst av medier som skattebetalerne finansierer.

skavlan.åkesson2

 Men Skavlan tror ikke at nordmenn vet hvem dette er

Jeremy Clarkson og Jimmy Åkesson er blitt symboler. Når folk protesterer mot behandlingen de utsettes for er det fordi folk identifiserer seg med dem. Det betyr ikke at man går god for alt de sier og gjør. Dette handler ikke bare om dem som personer. Det handler om noe mye mer. Det handler om en følelse av mangel på fairness. Noen velger å bruke makt slik at utfallene blir slik «noen» ønsker, og dette har pågått i så lang tid at folk har begynt å se mønstre: De ser hvem det er som skal vinne, hvilke meninger som skal opp og frem, og de begynner etterhvert å se at dette er meninger de er dypt uenige i, som berører dem i hverdagen.

De underholdere eller politikere som ikke fornemmer at folk er i bevegelse har flere overraskelser i vente. Det vil bli flere «seerstormer». Det var VGs betegnelse i gamle dager når flere enn ti ringte inn og klaget på et NRK-program. Da kunne man slå opp «seerstorm» på førstesiden, og VG var nesten alltid på seernes side.

Men ikke nå. Nå er VG og de andre avisene på Skavlans side, eller hvem det nå er som sjikanerer en fra høyresiden.

Det er derfor underlig å se at VG slår opp «seerstorm» mot NRK og Skavlan, uten at de er på de rasendes side. Det sier noe om et skifte. En tabloid som kun har formatet tilbake.

Folk forventer en viss grad av fairness. Fredrik Skavlan bommet totalt når han trodde han skulle bevisføre for seerne hvilket råttent parti Åkesson er leder for. Han skulle nagles til veggen. Men TV er ikke en rettssal, ei heller en kirke. De politisk korrekte driver politikk som om de er på bedehus eller i retten.

Skavlan tilhører den nye mediale eliten som forveksler deres berømmelse og suksess med egen fortreffelighet. Skavlan tror han har politisk gangsyn når han i virkeligheten kun har konvensjonelle meninger. Han har ikke en gang oppfattet at disse meningene er ved å endre seg.

Det er det seerstormen forteller.

En programleder som ydmyker en partileder som attpåtil er sykmeldt av psykiske årsaker, eller som inviterer gjester for at de skal sjikanere andre gjester, slik det skjedde med Piketty og Bjørn Kjos, er for nedadgående.

Folk dømmer. De er kanskje litt trege i reaksjonen, trenger tid for å summe seg. Men nå føler de seg tråkket på. Bjørn Kjos er en av dem, og Åkesson er så pen og pyntelig. Går det ikke an å vise elementær folkeskikk?

Det skjer noe. Folk begynner de å se med kritisk blikk: Hva slags institusjon er NRK blitt?

Clarkson

Jeremy-Clarkson

BBC bygget opp Clarkson som en merkevare. En vesentlig del av denne var at Clarkson appellerte til alle dem som ikke liker det urbane, politiske korrekte. Det polerte. Merkevaren slo an og innbrakte dem 1,8 milliarder kroner i året. Burde ikke BBC-ledelsen tenkt litt over hva slags publikum de hadde som kunder i stedet for å finne frem spanskrøret? Clarkson gikk kanskje over en grense, fysisk integritet bør være det. Men de kunne suspendert ham. De kunne signalisert at de ville strekke seg for å beholde ham. I stedet var det: Nok er nok.

Det rimer ikke. BBC er kjent for å være venstreorientert, og er blitt det mer og mer. De trekker opp stigen etter seg. Deres egen slagside har skapt et oppdemmet sinne den andre veien og det er dette de får i fleisen når de sparker Clarkson.

Medier og politikk glir over i hverandre. Politikere tenker kommunikasjon hele tiden, men medier ser ikke ut til å forstå politikk. Deres konformisme og konsensus er så massiv at de har mistet kontakten med sitt publikum.

Det er et utrolig skue.

Vi skal få se flere seerstormer.