Nytt

En gang var slagordet: «Solid bakgrunn for egne meninger». Dagens Aftenposten har snudd ryggen til begge deler. Egne meninger forutsetter en redaksjon som anstrenger seg for å blottlegge sannheten i alle dens former. Dagens avis spiller på tabloid gørr: misunnelse, motvilje, konflikt, mistenkeliggjøring. De dårlige instinktene.

IMG_0578

 

En fire siders artikkel som handler om Bjørn Kjos’ ambisjoner gjøres om til et ekkelt personangrep. Det er Kjos’ karakter det er noe feil med. Han sviktet de ansatte. «Snur dem ryggen». Det positive ordet «dugnad» trekkes inn for å gjøre kontrasten større. Kjos er en sviker. En ussel mann. Han har ikke fortjent så gode ansatte. Dette er Aftenpostens budskap to dager etter at en følelsesladd streik er avblåst. Avisen puster til motsetninger og bitterhet.

Aftenposten undervurderer sine lesere. Vet ikke redaksjonen at Bjørn Kjos er populær? Forstår de ikke at det får leserne til å lure på hva avisen driver med? Malurt i begeret kalles det på norsk. Eller baksnakking.

Det er liten dekning for oppslaget i selve artikkelen av Knut-Erik Mikalsen. Men ingressen er skåret til for å passe forsiden:

I mange år var det å jobbe i Norwegian som å delta på en kjempedugnad. I dag ser mange ansatte at Kjos styrer mer av virksomheten ut av landet uten å inkludere dem som bygde opp selskapet.

Her låner man et honnørord fra den politiske korrekthetens vokabular: inkludering. Nå skal også næringslivet ligne på moralsk oppbyggelig inkludering. Hele samfunnet skal være en stor dugnad, bygget på tillit og velvilje. Liksom.

Det er bare ikke slik verden fungerer.

I stedet for velvilje er det uvilje Aftenposten sprer.

Selvsagt trekkes penger inn. Kjos blir rik. Her spiller man på de laveste instinkter: Han svikter dem som hjalp ham til å bli rik selv. Aftenposten har funnet frem til en av dem som var med på å starte opp selskapet. Men vi vet ingenting om denne personen. Han fyller rollen i et moralsk rollespill om mannen som svikter fellesskapet.

Det er mye kynisme i denne moralismen. Alle vet at et industrieventyr ikke er Blå Kors. Det er ikke en hjelpeorganisasjon Kjos driver. Begrunnelsen for hans virksomhet står å lese i artikkelen: Det skandinaviske markedet var for smått. Skulle Norwegian vokse, måtte det være i et globalt marked, og da må man innrette seg etter konkurransevilkårene. Norske lønninger vil ikke kunne konkurrere.

I stedet for å ta dette budskapet inn over seg, gjør Aftenposten det til en moralsk feil ved gründeren Bjørn Kjos. Han vil ikke dele!

Denne stimulering av misunnelse og mistenkeliggjøring er norske medier blitt eksperter på. Det skaper et usunt klima. Tror Aftenposten at leserne er blottet for vurderingsevne? Har ikke Aftenposten fått med seg at oljeprisen er halvert og at vi trenger gründere som Kjos mer enn noensinne?

Næringsliv har aldri vært noe «kjære mor». Det er ikke noe som heter en «free lunch». Dette amerikanske uttrykket gjelder i økende grad også for Norge.