Sosialdemokratiets verdier råtner på rot. Det er for langt mellom liv og lære. En ting er Gerd Kristiansens tenner. Enhver er seg selv nærmest. Også LO-lederen tenker ut fra egeninteresse, ikke etter bevegelsens høyt besungne prinsipper når det kommer til stykket. Når hun avslører seg selv forstår hun ikke kritikken.

Det stiller kampanjen mot Bjørn Kjos og Norwegian i et grelt lys. Bjørn Kjos gjør akkurat det samme som Gerd Kristiansen: Han shopper der arbeidskraften er billigst for å være konkurransedyktig. Det gjør han i full åpenhet.

Kristansen sier én ting og gjør noe annet. Hun er skinnhellig. Det skaper noen tilleggsproblemer.

Men dette har vi visst lenge. Det er ikke bare Pilot-foreningen og LO som er skinnhellig. Det er AS Norge. AS Norge vil si Oljefondet. Dagens Næringsliv kan i dag avsløre at plasseringene i skatteparadis er langt større enn det som synes utad.

Beholdningslisten som nylig ble offentliggjort, viser at Oljefondet tilsynelatende har solgt seg ut av så godt som alle skatteparadiser.

..

Samlet verdi: Drøyt 1,4 milliarder kroner.

Knapt nok lommerusk.

Men oops! Så var det visst ikke helt slik likevel.

Oljefondet har i 2014 endret motoden som benyttes for å plassere aksjer og obligasjoner i de respektive land. Det innebærer at nær sagt alle skatteparadiser forsvinner fra beholdningslistene. Flere selskaper som for eksempel står oppført på Kina, er registrert i skatteparadiser.

Samlet verdi er nesten 145 milliarder. Det er kun åtte land hvor Oljefondet har plassert mer penger enn i skatteparadisene samlet sett.

Skatteparadis har de senere år fått en dårlig klang. Det er der transnasjonale selskaper plasserer pengene i en intrikant runddans for å slippe å betale skatt i landene hvor varene produseres. Selskaper som Google og Apple har hundrevis av milliarder plassert i skatteparadis. De gjør ikke noe ulovlig, De utnytter smutthull i skattelovene. Skatteparadis tiltrekker seg også mer lysskye penger, fra mennesker i regimer hvor maktforholdene gir dem mulighet til å skumme fløten. Det er en flytende overgang til penger fra virksomhet som stammer fra narko, våpenhandel og prostitusjon. I skatteparadisk er det permanent skumring og alle katter er grå.

Oljefondet har plassert 35 milliarder i Cayman Island, 31 i Jersey, 30 i Luxembourg. Det ble dårlig stemning i EU da det viste seg at Luxembourg har hjulpet storselskaper med base i andre EU-land med å bli skatteflyktninger. Dette kom frem like før Jean-Claude Juncker ble sjef for EU-kommisjonen.

Oljefondet vet godt hva det gjør. Nylig foreslo et medlem av representantskapet fra Senterpartetiet at Oljefondet ikke skulle operere i skatteparadis. Han ble nedstemt og lederen, fra Arbeiderpartiet, forsvarte seg med at praksisen var legal.

Ja, den er legal. Men hvis det er formelle kritierier som ligger til grunn er det mange AS Norge kan gjøre business med. Da kan de legge ned etikkrådet.

Man kan i det hele tatt spørre hva fondet skal med et etikkråd når det ikke setter spørsmål ved noe så fundamentalt som skatteparadis.

Hvis man snakker fordelingspolitikk er skatteparadis noe av det som undergraver skatteinngangen følbart,  også i rike land. Beløpene er enorme. At Norge med åpne øyne er med på denne politikken forteller mye om hvem vi er blitt. Regelen om å se på hva man gjør, ikke hva man sier, gjelder også Norge.

Det er ikke et spesielt pent syn. Ikke når selvbildet er så stort. Mange utlendinger som har oppholdt seg i Norge reagerer på denne narsissismen. Norge er ikke det det forteller seg selv at det er, og vi bør snarest slutte med å lure oss selv.