Sakset/Fra hofta

Norsk presse har vært oppsiktsvekkende lite positive til Norwegian de senere år. Bjørn Kjos har skapt et industrieventyr, likevel har det vært sparsomt med ros.

Da Norwegian Pilot Union tok ut først 70 deretter samtlige 686 piloter i streik, var holdningen til Norwegian distansert eller kjølig. Streik har fortsatt et godt rykte blant norske journalister. Stå-på-krava-mentaliteten er ikke død.

Først idag, torsdag, begynner stemningen å snu. Både DN og Aftenposten har oppslag som viser at NPU har tatt seg vann over hodet, og at Bjørn Kjos umulig kan gå med på deres krav. Det gjelder noe så grunnleggende som styringsretten over selskapet.

Det har tatt tid før dette har kommet klart frem. Hadde det gjort det fra børjan, hadde neppe pilotene turt gå ut i full streik.

Men DNs forsideoppslag er fortsatt Kjos-negativ: Kabinforeningen beskylder Kjos for «splitt og hersk».

Næringslivsavisen faller for billig tabloidjournalistikk. I stedet burde avisen kritisert Kabinforeningens leder, Marit Lindén, for å spille hasard med medlemmenes fremtid ved å støtte en hodeløs streik.

For leser man Eva Grindes kommentar og Aftenpostens leder går det frem at Kjos og selskapet umulig kan godta pilotenes krav: De vil bestemme over selskapets ruter.

Bjørn_Kjos

Mediene har over lang tid fremstilt Kjos som en leder som ekspanderer på de ansattes bekostning. Som om det var noe moralsk tvilsomt ved hans disposisjoner.

Leder av pilotforeningen, Halvor Vatnar, har skuet olmt inn i kamera og gitt et slikt inntrykk.

Nå kommer det frem at Norwegian har delt opp selskapet i mor og datterselskap for å kunne tiltrekke seg internasjonale investorer. Norwegian er ikke lenger et norsk selskap. 65 % av omsetningen skjer utenlands.

Det var på styremøtet i oktober 2013 at man vedtok å skille ut pilotene i Norwegian Air Norway, NAM.

Grunnen er enkel. Uten dette får ikke Kjos penger til sine ekspansjonsplaner kloden rundt. Investorer krever et «rent» moderselskap, fritt må vi tro, blant annet for krevende og dyre skandinaviske piloter. Bare da tar de sjansen på å gå inn med penger.

Slik er spillets regler. Men norske medier og politikere opptrer som om det er uredelig når norske kapitalister forsøker å delta i en global virksomhet. De gir nærmest inntrykk av at alt avhenger av den moralske vilje.

Den norske moralske viljen er bygget på én faktor: olje, som har skapt illusjonen om en free lunch. Intet annet land har hatt råd til en slik  luksus. Nå er trolig gratisselskapet slutt.

Men fremdeles stritter mange imot. Den norske modellen presenteres som en løsning på problemer globaliseringen skaper.

Konsensus i Ap-staten gir inntrykk av at man kan løfte seg selv etter håret. Hvis alle samarbeider, trekker i flokk, viser samhold osv.

Dette er en stor bløff og har vært det lenge. Forskjells-Norge har vokst frem som en direkte følge av åpne grenser. Det har skapt rikdom for mange. I Hellas har et dårlig system ført landet i uløkka. Men heller ikke Norge kan oppheve tyngdelovene.

Det tror Norwegian-pilotene. Dvs. de forsøker å fremstå som forsvarere av et rettferdig system.

Da snakker som om det er en konflikt mellom lavtlønte og en vilkårlig ledelse, sa førsteamanuensis ved BI, Andresen. Men snittet er på 1,1 million.

Det får de for å jobbe 160 dager i året!

Av en eller annen grunn må det gå nesten en uke med streik før disse fakta kommer på bordet.

Norwegian-pilotene nekter å godta konsekvensene av globaliseringen: At de må konkurrere med piloter fra andre land. De vil bestemme over hvor stor andel av kaka de skal ha, dvs. hvem som skal bemanne rutene inn og ut av Norge.

Da begynner pilotene å blande seg inn i styringen av selskapet. Det kan Bjørn Kjos umulig godta.

DE NORSKE pilotene vil være med å bestemme hvilke fly og hvilke piloter som skal fly til og fra Norge. Dette griper i praksis inn i hvordan fly og piloter med baser i andre land skal disponeres når de ikke flyr på Norge.

Pilotene nekter å akseptere arbeidsgivernes styringsrett på dette området. Det gjør deres krav vidtgående. . De vil ha innflytelse over en viktig del av selskapets drift – og formodentlig nedfelle dette i skandinaviske flyveres tariffavtale. I så fall vi de kunne få streikerett i slike spørsmål i fremtiden. Derfor vil de heller ikke møte til såkalte «drøftelsesmøter»

Det blir ikke enklere hvis også andre grupper arbeidstagere i Norwegian skulle ha tariffestet rett til å være med å bestemme hvordan arbeidet i konsernet skulle fordeles mellom ansatte i ulike land.

Man kan godt ha forståelse for at pilotene er frustrerte over å se hevdvunne prinsipper bli gitt på båten. Men alle må kunne innse hva som er årsaken og innse at det finnes de som er adskillig dårligere stilt.

De er det av en eller annen grunn merkelig lite oppmerksomhet i norske medier. Tusenvis har fått lavere lønn, eller har mistet jobben pga åpne grenser.

De som styrer norsk fagbevegelse opptrer mer og mer som en adel som forsvarer sine privilegier.

Det skader fagbevegelsen og kaster blår i øynene på folk.

Den pågående streiken står også i fare for å påføre en norsk suksessbedrift store tap.

Norske medier kunne være flinkere til å forklare hva det handler om, i stedet for å fore brukerne med forestillingen om at det er noe som heter en free lunch.