Ingen ringere enn SAS-sjefen, Rickard Gustafson sier til DN at om noen år vil det ikke finnes piloter med faste ansettelser. Da vil alle bli leid ut og inn etter behov. – Pilotene har tapt uansett, er overskriften.

SAS-sjef Rickard Gustafson har begynt å forberede seg på at bemanningsbyråene vil ta over som arbeidsgiver for piloter og kabinansatte i Skandinavia. Han tror at flyselskapene heretter vil få hjelp av leverandører og tilpasse bemanningen etter sesongsvingninger i bransjen.

..

– Jeg er bekymret over utviklingen. Jeg tror ikke noen som skal fly de nye flyene, vil få jobb etter det som har vært normen så langt, nemlig faste ansettelser i flyselskapene, sier Gustafson.

Bjørn Kjos får med andre ord rett. Hans valg er å forberede Norwegian på konkurransen. Ellers overlever man ikke.

Selv om pilotene vinner frem i konflikten med Norwegian og får gjennom et krav om fast ansettelse i morselskapet, tror ikke Gustafson det varer lenge.

Gustafson viser til at Norwegian har vokst utelukkende i utlandet de siste årene, og ved hjelp av helt nye arbeidsgivere.

.- Det er samme utvikling tvers gjennom bransjen. Alle som én blir ansatt på midlertidige kontrakter eller i et bemanningsbyrå, sier Gustafson.

Konkurranse betyr konkurranse

Man må forstå betingelsene i bransjen man arbeider innen. Konkurranse betyr nettopp at man ikke har kontroll. Det er kappestrid. Er konkurransen internasjonal vil det si at andre lands lønnsnivå og konkurranseevne slår inn. Men det finnes mange bransjer også innenlands i Norge der internasjonale aktører utkonkurrerer norske. Det er lav bevissthet og for liten oppmerksomhet om hva internasjonalisering og globalisering betyr for arbeidsmarket og økonomien.

En av grunnene kan være at mediemarkedet har vært et skjermet marked, opprettholdt av statssubsidier og et norsk språk. Den tiden er ved å renne ut.

Professor Frode Steen ved NHH sa lettere oppgitt i Debatten torsdag kveld at det kanskje var bedre vi konsentrerte oss om hvordan vil vil forsøke å regulere de endringene som tvinger seg på, fremfor å ødsle krefter på å forsvare et system som ikke vil overleve.

Men dette sitter langt inne for nordmenn som forveksler eksklusiviteten det norske språk gir, med moralsk fortrinn. Fordi et begrenset antall mennesker forstår norsk, tror vi vi kan definere virkeligheten som vi vil.

Det kan vi ikke. Kanskje en slik brutal oppvåkning også vil gjøre noe med en innvandrings- og asyldebatt som er helt uten bakkekontakt. Hva skjer når man har fri arbeidsinnvandring og sterke krefter som jobber iherdig for det samme på asylfeltet?

Kreativ destruksjon.

Kapitalisme står for «kreativ destruksjon» – dvs markedet river ned noe og bygger noe annet. Det hører man lite om i norsk debatt. Her forsvarer man noe som kalles den norske modellen.

Det gjør selvsagt journalist Ingunn Solheim som leder Debatten i NRK. NRK er innbegrepet av den norske modellen. Det heter at denne modellen er bygget på samarbeid og tillit, slik utløses en unik produktivitsevne. Men en slik produktivitet fungerer ikke i møte med global konkurranse. Norske piloter kan ikke konkurrere med lavprisselskaper som kan hente inn piloter fra resten av verden. Det er innlysende.

Men forsvarere av den norske modellen – fagbevegelsen, medier og politikerne, – nekter å forholde seg til virkeligheten. Vi vil ha i pose og sekk. Fly billig og ha verdens høyeste lønninger.

Det ender med krasjlanding.

Moral trumfer økonomi

SAS blir holdt frem som et forbilde på den skandinaviske modellen, i motsetning til Bjørn Kjos som skal ha endret seg for fire år siden, ifølge de streikende pilotene. Man gjør endringen til et spørsmål om moralsk valg, ikke kommersiell drift.

Kjos sier høyt og tydelig at ja, han endret seg, foretok et valg: Det skandinaviske markedet er for lite til å ekspandere. Hvis Norwegian skulle bli en stor aktør måtte man ut. Da må man tilpasse seg konkurransevilkårene ute. Det nytter ikke med norske lønninger. Så kan man diskutere fordeling av kaka. Men pilotene i Norwegian Pilot Union ønsker en tilknytning til moderselskapet som vil gi dem veto. Det berører ekspansjonsplanene på fundamentalt vis, for ingen investor eller bank vil låne penger til en virksomhet som er bundet av norske lønnsavtaler.

Den norske modellen vil ha i pose og sekk, det går ikke på et internasjonalt marked. Man kan like det eller ikke like det. Men slik er det. Kjos er ikke ond, han er en internasjonal kapitalist. Han står for kreativ destruksjon.

Our SOB

Det finnes andre der ute som gjør dette mer brutalt enn Kjos. Ryanair-sjefen Michael O’Leary f.eks. Norske piloter har valget mellom Kjos eller O’Leary.

Ryanair åpner en flybase med egne ansatte i København senere i år, og starter opp syv flyruter til kontinentet i løpet av året.

Hva gjør nordmenn når de får valget? De lar lommeboka bestemme. Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide måtte beskjemmet innrømme at familienf fløy Ryanair privat, da bråket på Rygge flyplass fikk oppmerksomhet.

Bjørn Kjos har med andre ord rett – han forbereder Norwegian på en virkelighet som kommer. Likevel får han så mye pes og stryk av norsk fagbevegelse, politikere og medier. Det er den norske modellen de forsvarer. – Hvorfor kan du ikke lytte til dine ansatte, spurte programleder Solheim etter at Kjos hadde forklart henne hvorfor han gjør som han gjør.

Den norske modellen er overbevist om at den er moralsk overlegen, og vil ikke innse at dens tid er omme. Man tror man kan dra seg selv opp etter håret.

Immun

NRK kan late som om den fortsatt eksisterer fordi de har et sugerør i skattebetalernes lommer. Det hadde AS Norge også, men med en oljepris på 50-60 dollar fatet kommer virkeligheten litt fortere til oss enn den ellers hadde gjort.

Det vil komme noe godt ut av dette. Vi må legge bort nisselua som har gjort oss selvgode og arrogante. Elin Ørjasæter sa det var som om NRK skulle blitt delt inn i frittstående divisjoner og ledelsen kunne skaltet og valtet med journalistene. Men kanskje det kunne skapt litt liv i daukjøttet? NRK er for stort, har for mye penger som kommer av seg selv. Det er et kroneksempel på en institusjon som mangler konkurranse og nå faktisk ødelegger andre kommersielle aktører fordi den er fritatt for konkurranse selv. Det er det motsatte av kreativ destruksjon. NRK er immun mot konkurranse.

Norwegian-streiken illustrerer en fundamental kollisjon mellom internasjonalisering og selskapsrett og arbeidslivsregler. Kjos har rett til å dele opp selskapet, men det kolliderer med arbeidsavtalene. Hvem har svaret, spurte Ørjasæter, som er blitt tilhenger av organisering etter å ha møtt snåmåkere på høyfjellshotellet som ikke snakket norsk eller engelsk.

 Selv-fortreffelighet

Den norske modellen er bare et ord. Den rommer det man til enhver tid legger i den. Den tillit og det samhold man fortsatt skryter av, opphørte for flere år siden. Vi er på full fart bort fra det. Men som så ofte før i historien: Man fortsetter å bruke ordet lenge etter at det har fått et nytt innhold.

Hvorfor? Fordi noen har nytte av det. Ap-staten skal gjenvinne makten og styrke seg gjennom masse hot air. Det står tusenvis av mennesker klare til sko seg på et maktskifte.

En ting er at man sier en ting og gjør noe annet. Men de som mest iherdig insisterer på denne modellens gyldighet og relevans, har noe som ikke er bra for AS Norge: De liker ikke konkurranse som går ut over dem selv, og de liker heller ikke åpen debatt og ytringsfrihet.

Da har vi større sans for Bjørn Kjos.