Gjesteskribent

Fredrik Skavlans intervju med Sverigedemokratenes (SD) sykemeldte partileder Jimmy Åkesson har visstnok satt klagerekorder både i Norge og Sverige, noe Skavlan og andre ser ut til å ta med stor ro.

Men la oss tenke litt over hvordan siste del av intervjuet fremstod – i lys av den besynderlige forståelsen Skavlan har til dette med ord og merkelapper som skal klistres på personer og grupper.

I den siste halvdelen av intervjuet startet Skavlan med å trekke frem gamle utsagn gjort av medlemmer av SD – noen utsagn hele 13 år gamle. Man kan undres hvor relevante så gamle utsagn er. I disse utsagnene viste Skavlan til ordbruken – spesielt bruken av skjellsord, som f.eks. parasitt og kakkerlakk. Åkesson svarte at han og partiet tar avstand fra all slik ordbruk – noe de har gjort i mange år.

Men hva er hensikten for dem som bruker slike ord- eller merkelapper? Ser vi bort fra bruk i affekt – så er jo poenget å sette personene eller gruppene man skriver om inn i en nedsettende sammenheng. For eksempel ordene parasitt og kakerlakk blir det jo implisitt å karakterisere personen som skadedyr – noe som i tillegg er nedverdigende for den som blir påsatt slike merkelapper.

La oss nå se på den merkelig fortsettelsen fra dette punktet i intervjuet. Nå kom Skavlan nemlig med en noen år gammel reklamevideo som påpekte nødvendigheten for politikere å prioritere grupper mot hverandre – eksempelet var innvandrere mot pensjonister. Nå er det jo nettopp det å sette grupper opp mot hverandre som faktisk er politikk, og det er uenigheten i hvilke grupper som skal prioriteres som er en årsak til at vi har forskjellige partier.

Det merkelige i det som utspilte seg var jo at nå var det Skavlan selv som ville sette nedsettende merkelapper på sitt eget intervjuobjekt – først og fremst merkelappen “rasist”. Han prøvde gang på gang å klistre nettopp denne merkelappen på Åkesson – noe besynderlig i lys av at han selv nettopp kritiserte bruken av nedsettende ord og uttrykk.

Inkonsistensen i Skavlans oppførsel blir jo total nå man tar inn over seg at de partiene Skavlan representerer i denne intervjusituasjonen – de politiske motstanderne til Åkesson og SD – disse partiene har absolutt ikke tatt avstand fra bruk av nedsettende merkelapper om SD eller dets medlemmer – i skarp motsetning til Åkesson og SD.

Det siste punktet er Skavlans kroppsspråk og regissørens aktive bruk av dette – regissøren viser Skavlan i stedet for Åkesson selv når Åkesson svarer. Skavlan vrir seg alvorlig i stolen stirrer ned i bakken i stedet for å se på dette – ja ordet/merkelappen han vil sende oss er vel “motbydelig” – han vil vise seeren at han nesten ikke orker å se dette “motbydelige” mennesket foran seg.

I ettertid er det lett å se at Skavlan hadde en agenda for intervjuet – en agenda muligens ukjent for hans intervjuobjekt. I lys av de merkelappene han mislykkes med – som “rasist”, “motbydelig” – så kan vi kanskje summere opp hans agenda slik: Han vil vise seerne et menneske som setter nedsettende merkelapper på folk, et menneske uten medfølelse, et menneske som er motbydelig.

Mon tro om han ikke egentlig lyktes? Åkesson kom fra intervjuet som en tålmodig, ærlig og åpenhjertig mann – men hva med Skavlan selv?

hypocrite:

(1) A person who engages in the same behaviors he condemns others for.

(2) A person who professes certain ideals, but fails to live up to them.

(3) A person who holds other people to higher standards than he holds himself.