Innenriks

Fredrik Skavlan er wonderboyen som ikke forstår hva han driver med. Han symboliserer den merkelige alliansen som har oppstått mellom vestkantmennesker som gjerne vil ha sin verden i fred og sosialister som gjerne vil forandre den.

Sammen står de mot en høyreside som de mener truer det de finner verdifullt.

Kringkastingsrådets debatt om Skavlans intervju med Jimmy Åkesson gjenspeilte at vi lever i forskjellige virkeligheter. Skavlan, NRK og venstresiden, som det er mange fra i rådet, forstår ikke det de kritiserer.

Skavlan gjentok i sitt sluttinnlegg, der han skulle svare på om han angret på noe, at klimaet i Sverige er hardt, men at det er Sverigedemokraterna som har skapt det med sin retorikk.

For alle som følger svensk debatt, er dette et noe spesielt synspunkt. Selv ikke fra politisk korrekte svensker har jeg hørt dette som en selvfølgelighet. De vil nok innrømme at Sverigedemokraterna ofte tas hardt og behandles annerledes enn de andre. Men med en viktig tilføyelse: at de fortjener det.

Skavlan har den oppsiktsvekkende slutning at det er SD som har skapt det harde klimaet. Det sier kanskje noe om et utgangspunkt som ikke akkurat tyder på god dømmekraft.

Skavlan sa han forsøkte å få Åkesson til å tenke høyt om denne retorikken og se om han ville ta ansvar for den, men ifølge Skavlan ville han ikke det, han la heller skylden på mediene. Derfor kjørte Skavlan ham så hardt.

Da hadde Elin Ørjasæter nettopp holdt et flammende innlegg der hun sa at man undervurderer alvoret i det som foregår i Sverige. Landet har Europas høyeste innvandring, den er astronomisk. Samtidig har man lagt lokk på debatten og forfølger dem som åpent står frem med kritikk av innvandringen.

På toppen av det hele har Sverige virkelige nazister og rasister, og disse er organisert. Det gjør Sverige spesielt i Norden. Hun oppfattet Åkesson som en som forsøkte å renske opp i partiet, som ville ha et ikke-rasistisk, ikke-voldelig parti. I stedet for å gi ham anledning til å forklare seg, forsøkte Skavlan å kjøre ham i senk med uttalelser fra folk på lavere nivå som er fra 12 år tilbake!

Ørjasæter ble ikke hørt. Skavlan lot som om han ikke forsto hva hun sa, og heller ikke hva NRK-sjefen Thor Gjermund Eriksen uttalte. Han sa NRK skulle være raus og ha plass til alle. NRK var for «demokrati, mot diskriminering og for ytringsfrihet». Det var de tre prinsippene han listet opp. Men NRK skulle også ha plass til dem som mente noe på tvers av disse prinsippene. Han mente åpenbart at Åkesson var en av disse. NRK ville ikke ha noen marginalisert offentlighet. Alle skulle slippe til. At Eriksen ikke hører hvor patroniserende dette er, sier mye om hvor lat og formyndersk venstresiden er blitt.

Ørjasæter hadde en alliert i medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud. Hun viste at hun forstår hva en kritisk journalistikk virkelig er. At det krever en åpenhet og evne til å se en sak fra mange synsvinkler. I det minste innrømme at de finnes, at folk opplever ting annerledes. I Åkessons tilfelle representerer han mange hundre tusen mennesker.

En slik erkjennelse var ikke synlig hos Skavlan. Kritikken prellet av. Han er sjarmert av sin egen gutteaktighet og den suksessen den har gitt.

Slik sett markerer Åkesson-intervjuet en grense. Han møter veggen, og publikum går videre.