Sakset/Fra hofta

Dette triumviratet er kanskje mer positive til SD enn Siv Jensen? Vi vet at både Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde ønsker kontakt. Listhaug holder foreløpig kortene sine tett til brystet. Men hun og Åkesson har i det minste noe direkte og folkelig til felles. De er også begge «vanlige» mennesker.

Christian Tybring-Gjedde gikk i mars i fjor inn for at partiet burde invitere Jimmy Åkesson til landsmøtet. Han testet farvannet med en
e-post til en gruppe utvalgte personer. Responsen var lunken.

Det fikk Tybring-Gjedde til å konkludere:

«Greit nok. Det viser bare at partiet drifter uten mål eller mening – og helt uten ideologi. Til vi går i oppløsning. Sann mine ord. Christian», skriver Tybring-Gjedde til sine stortingskolleger.

Det er VG som har fått fatt i e-postene. Det negative svaret viser at FrP under Siv Jensen fremdeles fastholder at det er stor avstand mellom SD og FrP. Historikere vil neppe være enige. FrP er mer liberalistiske, men i kjernespørsmål som nasjon, verdier, islam og innvandring står de på samme side. Og det vet velgerne. Det hjelper ikke hvor mye FrP bedyrer at de er annerledes. Velgerne oppfatter det ikke slik. Det gjør heller ikke mediene.

Siv Jensens uttalelse i 2014, etter at SD sto for en politisk sensasjon med 12,9 prosent, er nesten ikke til å tro:

«Jeg ser på Sverigedemokraternas oppslutning som et sykdomstegn som de andre partiene i Sverige bør ta på alvor».

Hvis SD er et sykdomstegn, hvorfor ikke FrP også? Dette er å anvende samme retorikk som venstresiden har brukt mot FrP i alle år.

Siv Jensen feiger fortsatt ut:

– Jeg har ikke behov for å mene noe om dette partiet eller valget i Sverige, sa Siv Jensen til ABC Nyheter onsdag.

Sylvi Listhaug vil se situasjonen an. Det kan være fordi hun ikke vil legge seg ut med formannen.

Kjetil Solvik-Olsen vil ikke assosieres med SD og mener at Sverige er verre ute enn Norge fordi de mangler et FrP:

I Norge har vi derimot gått fra ikke å ville diskutere innvandring til at Frp har fått gjennomslag for betydelige innstramminger. Da føler store lag av befolkningen seg både hørt og sett, og man får en bedre debatt og ikke minst en bedre politikk, skriver Solvik-Olsen.

Det spørs om selv FrPs velgere vil være enige i at de har gjort en så stor forskjell i regjering. Det er betydelig misnøye på grunnplanet med at FrP tvert imot er med på ferden. Etter at Venstre gikk med i regjering, er den EU-vennlige og pro-migrantkursen blitt tydeligere.

Foreløpig virker det som om FrP løser dette ved å sitte musestille i båten. Det kan hende at den kalde skulderen overfor Tybring-Gjedde er et uttrykk for at man tar mer hensyn til Høyres følelser enn til egne velgere.

 

Intern strid om SD: Tybring-Gjedde krevde at Jimmie Åkesson skulle tale på Frps landsmøte

 

Kjøp Christopher Caldwells «Revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.