Nytt

DRTV viste søndag en lengre reportasje om Omar Abdel Hamid el-Hussein. Bagefter må seeren stille seg et logisk spørsmå: Hvorfor ble han ikke stanset? Alle varsellamper lyste. Likevel skjedde intet.

omar.klassebilde

Omar ble født i Danmark, av statsløse palestinere. Han var urolig på skolen, men ikke utover det håndterbare. Likevel tar moren han i 11-12årsalderen ut av skolen og flytter til Jordan i tre år. Der aår han og broren på en FN-drevet skole i byen Irbid. Som hans skoleleder den gang, Lise Egeholm, sier: Å rive en ung gutt ut av sitt miljø og plassere ham i et land hvor han knapt nok forstår språket, kan ha hatt motsatt virkning av hva moren håpet.

Hun er for øvrig ikke tapt bak en vogn, men har utdannet seg til biokjemiker og arbeider som laborant. Faren vet man ingenting om. Paret ble skilt.

Tilbake i Danmark i 2009, til miljøet i Mjølnerparken på Nørrebro, blir Omar hurtig del av et kriminelt miljø. Bandemedlemsskap er det nye fellesskapet og han blir med i Brothas. 17 år gammel blir han dømt for 13 innbrudd.

I juli 2011 får han sin første voldsdom for et overfall. Omar har gått løs på en annen person på et treningsstudio. Nå begynner rapportene om hans korte lunte og ustyrlige sinne.

Martin Milo hadde vært i Afghanistan. Det første studiekameraten Omar sier til ham på VUC Hvidovre er at det var bedre at danske soldater ble drept enn Talibans. Milo viser frem en bok han fikk av Omar. Det er en biografi over Mohammed.

Når han snakket om konflikten mellom jøder og palestinere ble Omar var det ikke diskusjon det var snakk om. Milo tenkte allerede den gang at Omar var i stand til å drepe. Han oppfattet Omar som en tikkende bombe som en dag ville gå av. Flere medstudenter opplevde ham slik. En ble så bekymret at han tok kontakt med sikkerhetspolitiet PET og advarte dem. De burde følge med på Omars gjøren og laden.

Omar gikk inn og ut av fengslet. Til sammen satt han to år i fengsel. Her møtte han bandemedlemmer og radikaliserte fanger. En farlig miks. Han hadde drevet med kickboksing, vært medlem av en klubb og var et talent. I ringen fikk han utløp for sitt sinne, men han gadd ikke disiplinere seg med trening.

omar.etterlyst

Høsten 2013 går han til angrep på en tilfeldig passasjer på S-banen med en lang kniv. Stikker ham i låret og i pungen. Han var nære på å bli dømt for drapsforsøk.

Fangevokterne ser tegn til radikalisering. Kriminalomsorgen får beskjed og de varsler PET. Så sent som 13. januar 2015 er han involvert i en voldsepisode bak murene: Han angriper en annen fange som er medlem av Hells Angels.

Likevel blir han sluppet ut to uker senere.

Fredag 13 er han til fredagsbønn i den radikale moskeen i Heimdalsgate på Nørrebro. Her hører han imamen Hajj Saeed snakke om at dialog er en ny farlig religion som muslimer ikke skal la seg friste av. Slike de heller ikke skal la seg friste av vennskap med jøder. Saeed minner om hvordan Profeten behandlet jødene. De fikk en sjanse til å konvertere, men benyttet den ikke og fikk som fortjent. Det er en uforsonlig tale.

Dagen etter gjør Omar forberedelser til angrepet. Like før han går til angrep på Krudttønden, slippes en facebook-video med klassisk jihad-retorikk. Før det har han erklært sin lojalitet til Abu Bakr. Trolig mente han kalifen av IS-staten og ikke den andre kalifen.

omar-abdel-hamid-el-hussein

Hvis man ser Ombars korte 22-årige liv i sammenheng ser man hvordan flaggene popper opp. Han er nærmest et skolebokeksempel på en ung muslimsk gutt der moren foretar feil valg, slik at han helt mister fotfestet i Danmark. Han havner i kriminelt miljø, som i dag går over i og blandes med religiøse. Han er palestiner og hater jøder. Han møter imamer som forteller ham at hatet hans er i tråd med islam. Han får tilgang til et automatvåpen som er stjålet under et innbrudd. Han har hjelpere, og en ring av sympatisører som både minnes og hyller ham etter hans død.

omar.begravelse

Det er duket for neste mann ut. Hvor mange Omar’er tåler Danmark? Danmarks Radio stiller ikke spørsmålet, men også det melder seg logisk ved slutten av reportasjen.

Myndighetenes unnfallenhet kostet to mennesker livet, Finn Nørgaard og Dan Uzan. Angrepet har om ikke ødelagt, så alvorlig truet forsamlings – og ytringsfriheten og gjort jøder utrygge. Det er en ganske høy pris å betale for ikke å vise samfunnsansvar.

 

Reportasjen kan sees her.