Sakset/Fra hofta

Bildet: En mann går forbi en vegg i Stockholm-forstaden Husby. Foto: Ints Kalnins/Reuters/Scanpix

Den svenske avisen Expressen tar opp et viktig tema: rasismen mellom innvandrergrupper. De har intervjuet gambiske Yaya, som har fått kjenne dette på kroppen – bokstavelig talt.

Yaya var ute og gikk med sin lille ettårige sønn da ett titalls personer i et innvandrertett område i Malmö skrek rasistiske slagord til ham og forsøkte å kaste ham fra en bro – rett foran øynene på den vesle gutten. I dag har hans danske samboer tatt med seg sønnen og flyttet tilbake til Danmark.

Det er en oppsiktsvekkende ærlig reportasje vi kan lese i Expressen i dag. ‘Vi har haft många möten med invånare i miljonprgrammen och genomfört fördomstest. Det som varit tydligt är att många inte tycker om judar. Män som går hand i hand är inte heller okej. Vi inser hur mycket vi har att jobba med. Man blir bekymrad’, sier Katarina Aspergren, leder for demokrati- og hatgruppen i Malmö. ‘Hatbrott mellan minoriteter’ hører faktisk til de mest anmeldte i Sverige, viser fersk statistikk fra Brottsförebyggande rådet, skriver Expressen.

Avisen har flere eksempler på hvordan ulike minoritetsgrupper blir rammet av hatefulle ytringer – fra andre minoritetsgrupper. Ulf Boström, som jobber som såkalt integrationspolis i Göteborg, kan fortelle at de ser rasistiske hierarkier i områder med mange minoritetsgrupper – og dette blir opprettholdt av foreninger som får statlig støtte.

I Malmö var det personer med kurdisk bakgrunn som angrep gambiske Yaya, som selv er muslim og har gått på koranskole i sitt hjemland. Etter flere rasistiske overgrep måtte familien flytte til hemmelig adresse – og etter hvert dro samboeren og sønnen fra Malmö – som de opplevde som utrygt både for far, mor og sønn.

Både politi, lærere og barnehagelærere kan fortelle at hat, konflikter og rasisme blomstrer i visse innvandrertette områder i Sverige. De peker blant annet på hjemmet som opphav til atferd og holdninger av det negative slaget: ‘Det finnes en slags hierarki eller ett förakt som är tydligt’, sier førskolelæreren Samia.

Eshtar Faris, selv fra Irak, opplevde å bli kalt ‘gris’ da hun gikk på skolen i Sverige – fordi hun blant annet ikke spiste halalkjøtt. Hun kjente igjen intoleransen fra sin egen oppvekst – i Midtøsten. Hun opplevde liten støtte fra lærere og rektor. Redselen for å bli kalt islamofob og rasist er så stor hos etnisk svenske at de ser bort når rasismen fra minoriteter blir tydelig.

Yaya forteller at han aldri har truffet en svenske som har kalt ham ape eller behandlet ham rasistisk; de som har angrepet ham, har alltid hatt bakgrunn fra Midtøsten. Han er redd for fremtiden, fordi han opplever at rasismen hos minoritetene blir bortforklart. Ingen av dem som angrep ham ble dømt for hatkriminalitet, kun én av de ti-talls personene ble dømt – til 2 års fengsel. Mange så hendelsen, men politiet fikk ingen hjelp fra disse vitnene. Yaya advarer; bortforklaringen av rasismen fører til at den vokser – og det finnes alltid mennesker som er villige til å gå fra ord til handling, fra fordommer til fysisk vold.

Når ser vi en slik reportasje i en norsk avis? Og hvordan står det til med holdningene til minoritetene i Norge – og ikke minst: Hva blir formidlet av holdninger i de statsstøttede moskeer og foreninger her i landet? Vi kan vel bare ane.

https://www.expressen.se/kvallsposten/rasismen-mellan-invandrare-hatet-forstorde-yayas-familj/

 

Kjøp Kent Andersens bok her!