Sakset/Fra hofta

Noe av det som slår en med terrorangrepet i Paris onsdag, er at det ble gjennomført av personer som historikken tilsier at det var all grunn til å holde under oppsikt. Det er altså tale om en sikkerhetssvikt, en etterretningssvikt.

Dette er ikke overraskende i seg selv, for også etter andre terrorangrep den siste tiden har det vist seg at gjerningsmannen var kjent for politiet. Forklaringen lyder at antall personer med en risikoprofil som ikke peker seg klart ut, er så tallrike at det er umulig å overvåke alle.

Men brødreparet bak udåden i Charlie Hebdos lokaler var alt annet enn klønete småkjeltringer med mangelfull ideologisk kunnskap. Ikke desto mindre gikk de under radaren, og i skrivende stund har de i over et døgn holdt titusenvis av politifolk i en av verdens stormakter for narr.

article-2902337-248493B500000578-7_964x542
Massakren ble ikke utført av klønete småkjeltringer

Man kunne bortforklare dette som et høyst beklagelig enkelttilfelle av etterretningssvikt som med liten sannsynlighet vil gjentas, en konsekvens av det faktum at intet system er perfekt og at det er menneskelig å feile.

Rent bortsett fra at det er mager trøst for dem som må følge et familiemedlem til graven lenge før tiden, er det vanskelig å sette sin lit til at sviktfrekvensen vil forbli lav. For det allerede høye antallet personer som er potensielle terrorister, kan øke uten at systemets evne til å fange dem opp gjør det samme.

Og de som tar steget inn i terroristenes rekker, kan gjøre flere forsøk. Om ett av hundre forsøk ikke avverges, er det bare å prøve flere ganger for å gjøre større suksess.

Under disse omstendighetene er det terroristene som sitter med initiativet, mens myndighetene med nød og neppe holder seg ajour med situasjonen. Terroristene kan sannsynligvis i stor grad avgjøre hvor intens terroren skal være. Om de ville iverksette flere spektakulære angrep, kunne de trolig gjøre det. Om myndighetene beskytter redaksjoner i tiden som kommer, kan terroristene simpelthen skifte blink.

Spørsmålet er om de i så fall finner det hensiktsmessig å lage en serie blodbad etter hverandre. Mon tro om det ikke er like bra å kalibrere mengden på en sånn måte at befolkningen snarere enn å reagere for alvor, heller graver seg ned og håper på bedre tider?

På den måten kan den sjelelige døden hos befolkningen gjøre det lettere å etablere islamistenes lov uten å bruke vold. Også på denne måten minner de om mafiaen.