Sakset/Fra hofta

Tunisias turistminister Selma Elloumi Rekik var ikke heldig med timingen da hun tirsdag beroliget potensielle utenlandske turister på denne måten:

Tunisia er et sikkert land som trygt kan besøkes. Det er klart at situasjonen i Libya ikke hjelper, slik tilfellet alltid er med problemer i nabolandene, men grensene våre er absolutt ugjennomtrengelige for ethvert forsøk på infiltrasjon. Det finnes ikke noe sikkerhetsproblem i Tunisia, alt er under kontroll.

Sant å si var ikke tidspunktet det eneste uheldige ved uttalelsen, som var komiske Ali verdig. Selv om intet attentat hadde funnet sted, kunne man trygt ha fastslått at hun tok munnen altfor full om pottetette grenser. Hvor mange slike finnes det i vårt hjørne av verden? Og var nå ikke disse grensene i Afrika egentlig nokså porøse, stikk motsatt av det statsråden hevdet?

Men selv om man skulle betvile den forkynte ugjennomtrengeligheten fra ministerhold, kunne et uuttalt premiss likevel ha kommet i skade for å feste seg i hjernen, og der virke villedende: Sikkerhetstrusselen i Tunisia er angivelig ekstern.

Er den?

Det er sannsynlig at Tunisia har bedre forutsetninger for å opprettholde sikkerheten enn de fleste av sine naboer. Staten er relativt velfungerende, og har i de siste månedene forsøkt å holde terroren på avstand med arrestasjoner og kontroller, også av grensene.

Men når antallet potensielle terrorister er formidabelt, er det uansett ikke tilstrekkelig. Og for å innse at det virkelig er formidabelt, er det nok å kaste et blikk på kartet offentliggjort av Washington Post i høst med estimater av antall fremmedkrigere i Syria etter opphav:

 

IS-jihadistkart

 

Norges avtroppende etterretningssjef sier i et intervju at potensielle terrorister nå lever blant oss i vårt eget land. PST sier at det er mer sannsynlig at det skjer et terrorangrep i Norge i løpet av ett år, enn at det ikke gjør det. Og fra Norge er det altså reist noen titalls personer til ISIS-land.

Fra Tunisia er det til sammenligning reist flere tusen.

Onsdagens terrorangrep bør derfor ikke komme som lyn fra klar himmel, hva enten initiativet kom innenfra eller utenfra. Begge deler er lett å tenke seg. ISIS kan lett ha kommet seg til Tunisia ved osmose, og en skal heller ikke glemme at Det muslimske brorskapet, som har flere avleggere i form av terrororganisasjoner, har vært tallrikt tilstede i landet i mange år.

Ei heller bør det glemmes at turister til regionen i sin alminnelighet og cruisebåtturister spesielt har vært gjenstand for trusler i den siste tiden, og at de var et naturlig valg når det ikke lyktes å ramme politiske mål. At turister er mål har man ellers sett ved flere anledninger i Egypt, at de kan rammes i et museum har vi sett i Brussel.

tunis.museum.terror

foto: Politi denne gang, men det er ikke alltid lett å se forskjell. Skremmende er de også.

Når det så blir utført terror i samsvar med de erklærte intensjonene, er det vi er vitne til i stor grad beretningen om et varslet attentat.