Terroren som rammet oss 22. juli 2011 gjorde at terror ble den norske befolkningens anliggende også. Før den dagen angikk terror alle andre. Det som skjedde den dagen har fortsatt taket på oss og preger jevnlig nyhetsbildet. Hendelsen har kommet litt på avstand og det kan være hensiktsmessig å sette terror i perspektiv. Slik sett kan vi bli bedre rustet til å takle terroren som fenomen. For den blir ikke borte, vi må leve med den.

Terror handler om politikk. Det er et middel — en taktikk som den svake part nytter for å påtvinge den sterke part sin vilje, og den retter seg mot bløte mål, forsvarsløs sivilbefolkning. Terrorhandlinger har som hensikt å oppnå langt større psykologisk effekt enn den fysiske skade som angrepet påfører målet. Hvis befolkningen får panikk og reagerer hysterisk, så kan terroristen få maksimalt utbytte. Hensikten med terror er å terrorisere som Lenin skal ha sagt, dvs at han derved fikk folk i sin makt.

Angrepet på Tvillingtårnene i New York 11. september 2001 forandret politikken til verdens eneste supermakt og resulterte i invasjonen i Afghanistan. Vi merker effekten hver gang vi sjekker inn på en flyplass. Slik sett kan en si at angrep var svært vellykket, selv om Osama bin Laden hadde sett for seg en enda større effekt. På den annen gikk Londons befolkning på jobb dagen etter bomben 7. juli 2005, noe som gjorde at dette angrepet hadde liten effekt ut over tap av liv og eiendom.

En måte å redusere den psykologiske effekt av terrorisme på, er å fjerne mystikken og opphausingen som terrorisme omgis med. Det gjør man ved å akseptere at terror er en taktik som mennesker bruker, og terror blir ikke borte.

En annen måte å redusere effekten på, er å se dette som en aktivitet som planlegges som en operasjon. Det gjennomføres rekognosering eller overvåkning av målet og til slutt aksjonerer terroristen eller gruppen. Om man praktiserer avslappet situasjonsbevisthet, kan folk beskytte seg selv mot terrorangrep.

Den tredje måten å redusere effekten på er, å gjenkjenne og motstå de forstørrelsesmetoder som terrorplanleggeren bruker for å maksimere effekten.

Hvilke forstørrelsesmetoder nytter terrorplanleggeren?

Propaganda ved handling referer seg til oppildning av en motivert og/eller potensielt voldelig målgruppe gjennom oppsiktsvekkende handlinger i stedet for ord. Dette så sin begynnelse som en revolusjonær teknikk hos russiske anarkister før 1. verdenskrig, og har nå blitt utviklet til et operativt konsept. Vanlig propaganda har ikke mistet sin betydning, men propaganda ved handling krever en desperasjon og offervilje som vanligvis er forbeholdt opprørere og terrorister. Moderne propaganda ved handling ble utviklet på 1960 – 70 og -80-tallet hvor terroristorganisasjoner gjennomførte operasjoner planlagt som terrorist-teater. Spredningen og effekten ble økt ved bruk av media, spesielt TV. Media gjorde sjokkerende bilder og historier tilgjengelig for målgrupper verden rundt. Forholdet var og er til gjensidig nytte. Medias håndtering av terrorangrepet på Norge 22.7.2011 understreker dette poenget. Både dramatikk og ondskap selger.

TV på 24 timers basis, internett, twitter, YouTube og folk som ringer fra terrorscenen gjør at det er mulig å engasjere store målgrupper som kan følge begivenheten fra minutt til minutt. Internett gir også mulighet for å spre rykter og falsk informasjon ved uendelige e-postkjeder, derved hausses begivenheter ut over alle proporsjoner og frykten kan spre seg.

Av og til er det myndighetene som forstørrer terroren ved unødvendig heving av terror beredskap og derved øke engstelsen i befolkningen. Bin Ladens tomme trusler hadde også samme effekt.

Hvis vi setter terror i perspektiv så vil terrorisme miste mye av sin effekt. Verden er en farlig sted. Det vil alltid være bløte ubeskyttede mål. Det eneste som er sikkert i livet er at vi alle kommer til å dø og noen kommer til å miste livet på en brutal måte. Aksepterer man en slik tilnærming vil det være mulig å ta de nødvendige forholdsregler slik at man kan forsøke å unngå å ende som offer. Slik sett er godhetsindustriens forsøk på å fjerne både ondskapen og døden kontraproduktiv. Uten et realistisk verdensbilde vil det ikke være mulig å ta de nødvendige selvbeskyttende grep.

Det er befolkningens stamina og reaksjon under og etter angrepet som definerer om et terrorangrep er vellykket eller ikke. Hvis befolkningen ikke lar seg terrorisere vil effekten begrenses til den fysiske ødeleggelsen.