Kommentar

Hvis du var en velstående industrialist på slutten av 1800-tallet, var sjansen stor for at du var protestant. Siden reformasjonen hadde det vært et skifte i økonomisk makt, vekk fra den katolske verden over til det protestantiske Nord-Europa. De store bankierene i Nord-Italia, spanske conquistadorer og habsburgere ble gradvis utkonkurrert av den nye tidens mann. Den asketiske og sparsommelige kjøpmannen med tilholdssted i land som Holland, England, Skottland eller Prøysen.

weber.max

I 1904 reiste den da 40-årige tyske sosiologen og historikeren Max Weber til St Louis for å delta på en vitenskapskongress. På kongressparkens område ble Weber dypt imponert over den teknologiske overfloden det amerikanske samfunnet kunne fremvise, som fikk selv det høyt utviklede Tyskland til å fremstå som en annenrangs sinke. Weber hadde lenge vært på sporet etter en x-faktor som kunne forklare kapitalismens gjennombrudd i vesten, og inntrykkene fra USA fikk ham til å føle at han virkelig var på sporet av noe. Weber satte i gang en frenetisk reisevirksomhet rundt om i USA. Den lille byen St James et stykke vest for St Louis, er en typisk småby det sprang opp tusenvis av langs jernbanen mens den spredde seg vestover. Da Weber reiste forbi der for hundre år siden, ble han slått av det store antallet kirker og kapeller som befant seg på et så lite sted, og han begynte å ane en sammenheng mellom USAs materielle suksess og det vibrerende religiøse livet.

Da Weber kom hjem til Tyskland skrev han en av de mest innflytelsesrike bøker om den vestlige sivilisasjonen. Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Bokas kjerneargument var at vestens økonomiske dynamisme var en uintendert konsekvens av reformasjonen. Hos Luther fant Weber en verdslig kallstanke som ikke hadde eksistert hos katolikkene. Vektleggingen av plikt overfor det verdslige arbeidet fikk en kraftig moralsk oppvurdering, og representerte noe helt nytt, i følge Weber. Tidligere var de gode gjerningene enkeltstående investeringer i sjelefrelsa. Nå gjaldt det å utøve en helhetlig gjerning. Kallet ble til et livsprosjekt. Luthers kallstanke var allikevel ikke nok til å trekke menneskene ut av den tradisjonsbundne verden, da kallstanken i stor grad var knyttet til det å avfinne seg med sin plass i verden den korte tiden man var her, og en slik stille resignasjon var ikke egnet som spydspissen for en kapitalistisk revolusjon.

Weber fant i stedet det han lette etter i den religiøse læren til Jean Calvin (1509-64) og hans etterfølgere. Hos kalvinistene står læren om predestinasjon sentralt. Alle mennesker er på forhånd bestemt til frelse eller fortapelse, og det er ingenting menneskene kan gjøre for sin situasjon. Med en slik dom hengende over seg skulle man tro menneskene henfalt til fatalisme, men i stedet begynte man å lete etter tegn på om man var utvalgt eller ikke. I det kalvinistiske gudsbilde fantes det ingen formildende omstedigheter eller kirke eller sakramenter som kunne fordele nådegavene. Alt menneskene kunne gjøre var å overbevise seg selv om sin egen utvalgthet. Et slikt gudsbilde måtte føre til en indre ensomhet, og en stadig tilbakevendende indre kamp for å overbevise seg selv. Istedenfor fatalisme, mente Weber at konsekvensene av Calvins lære var at det ble skapt en elite av etisk rasjonelle personligheter, som gjennom en systematisk etisk og asketisk adferd konstant beviste for omverdenen at de var blant de utvalgte. Det gjaldt å holde de indre demoner på avstand. De ytre tegn som bekreftet at man var blant de utvalgte var suksess i det verdslige livet, særlig på det økonomiske området. Dette kombinert med en asketisk livsførsel , som også bekreftet nådestanden, førte til at mange kalvinistiske kjøpmenn oppsparte seg mengder med kapital som ikke gikk til spille i syndig forbruk, og dermed dannet grunnlag for nye investeringer, og en særskilt reinvesteringsmentalitet.

Til tross for noe tynn empiri tyder mye på at Weber var inne på noe. Protestantiske land viste en klar tendens til å vokse raskere enn de katolske landene etter reformasjonen, og på 1700-tallet var de langt forbi i inntekt pr innbygger. I 1940 var de katolske landene 40 % dårligere stilt enn de protestantiske. Luthers betoning av en individuell lesning av bibelen førte også til gode leseferdigheter som uten tvil bidro til økonomisk vekst på lang sikt.

De seneste tiårene har avkristningen av Europa gått i et forbløffende tempo, særlig i de protestantiske landene. Fram til 60-tallet holdt det seg stabilt, så startet et dramatisk fall. Det oppsiktsvekkende er at det er en nærmest nøyaktig korrelasjon mellom avkristningen og arbeidsinnsatsen. På 70-tallet var antall arbeidstimer i Europa og USA ganske likt, faktisk lå Spania i 1970 høyere enn USA. Men fra da av har antall arbeidstimer i Europa falt med så mye som en femtedel. Mens religiøsiteten i USA har holdt seg på et stabilt nivå siden 70- tallet, har den nesten forsvunnet i Nord-Europa. I en undersøkelse fra 2008 oppga 4 % av svensker og nordmenn og 8 % av tyskere og franskmenn at de gikk i kirken minst en gang i uka. I USA var tallet 36 %. Allerede i 2004 tydet en undersøkelse på at Storbritannias moskeer var bedre besøkt i en gjennomsnittelig uke enn de anglikanske kirkene. I en annen undersøkelse svarte bare 9 % av britene at kristendommen var den beste veien til Gud. Paradoksalt nok svarte 45 % at religionens nedgang hadde gjort Storbritannia til et dårligere sted.

shanghai_church

Men den protestantiske sparsommelige kjøpmannen var ikke død allikevel. Han har fått nytt liv i Kina. I følge East China Normal University i Shanghai er det i dag 40 millioner protestanter i Kina. Noen estimater mener det kan være så mange som 110 millioner. Legger man til de omtrent 20 millioner katolikkene, kan det vært så mange som 130 millioner kristne i Kina. Byen Wenzhou, sør for Shanghai, har rykte på seg for å være den mest entreprenøriske byen i Kina. Innbyggerne her både jobber og sparer mer enn i USA. Og det er ikke bare arbeidsmoralen og entreprenørskap de har tatt til seg fra vesten, de har importert religionen også. For 150 år siden ble det plantet noen frø av britiske misjonærer som i dag har vokst til 1339 kirker, og det er bare de som er offentlig godkjent. Byen blir kalt for det kinesiske Jerusalem.

Slik fungerer historiens ironi for den kultur som nekter å anerkjenne sine egne fortrinn. Det vi ikke har forstått, forstår andre. Kinesiske ledere har begynt å anerkjenne kristendommen som en av de viktigste kildene til vestlig styrke. Chinese Academy of the Social Sciences fikk i oppgave å finne nøkkelen til den vestlige suksessformelen. Her er svaret:

We were asked to look into what accounted for the pre-eminence of the West all over the world. At first, we thougt it was because you had more powerful guns than we had. Then we thougt it was because you had the best political system. Next we focused on your economic system. But in the past twenty years , we have realized that the heart of your culture is your religion: Christianity. That is why the west has been so powerful. The Christian moral foundation of social and cultural life was what made possible the emergence of capitalism and then the successful transition to democratic politics. We don’t have any doubt about this.