Adam dyrker jorden og Eva bærer på en håndtein i dette basrelieffet som Andrea Pisano (1290–1348) laget til klokketårnet ved domkirken i Firenze. Verket inngår i en syklus som også omfatter blant annet gjeterdrift, metallurgi, navigasjon og murerarbeid. Syklusen formidler et positivt syn på arbeidet som kan ha forklart Firenzes sterke stilling på den tiden. Foto: Sailko / Wikimedia Commons.

Avisen Dagen skrev i uka som gikk om store finanskonsern som hvert år gir store summer til frivillige tiltak, men at ingen av dem ser ut til å ville gi til det som defineres som religiøse aktiviteter, altså forkynnelse. DNB krever at deres penger ikke skal gå til politiske parti eller religiøse tiltak, det samme gjelder for Gjensidigestiftelsen og Sparebank Vest.

Men hvorfor har finansnæringen denne frykten for forkynnelse av kristen tro? Hvorfor kan de for eksempel ikke støtte en kristen ungdomsklubb der forkynnelse er en del av «pakken»? Det er all grunn til å spørre om næringen vet hvor den har sine røtter, hva den er avhengig av for å overleve.

I middelalderens Europa fikk innbyggerne en ny virkelighetsforståelse. Teknologiske nyvinninger som lettet arbeidet for menneskene, ble sett på som positive nyheter, noe som ikke nødvendigvis var tilfelle i et slavesamfunn. Med viktige oppfinnelser som plog, seletøy, møller og innføring av trevangsbruket, fikk Europa en betydelig økning i avlingene, og dermed en sterk befolkningsøkning.

Den økte produksjonen i jordbruket la grunnlaget for en ny sivilisasjon, for uten at profitten blir tilbakeført til produsentene, vil økonomien aldri vokse. Et samfunn er nemlig avhengig av økonomisk overskudd for å skape vekst, og den private eiendomsretten og statens beskyttelse av denne er interessant nok alt sammen en del av en kristen forståelse av hvordan samfunnet bør være organisert.

Med utgangspunkt i privat næringsvirksomhet utviklet kapitalismen seg, og på 1300-tallet var det for eksempel over hundre banker i byer i Nord-Italia. De hadde virksomhet i hele Europa. Disse bankene muliggjorde transaksjoner mellom produsenter og kunder som befant seg i henholdsvis Nord- og Sør-Europa.

Men hvem utdannet de som arbeidet i bankene?

Rådmannen, kjøpmannen og bypatrioten Giovanni Villani (1275–1348) skrev en bok om Firenzes historie, og den inneholder en interessant statistikk om utdanningssystemet i byen. Villani opplyser om at i 1330-årene fikk opp mot 10.000 barn grunnskoleutdanning. Det fant sted på ulike måter, men kirken var den sentrale aktøren, og et viktig fag for unge gutter var regnskapsføring og algebra, slik at de kunne forberede seg på en kommersiell karriere.

Kristendommen brakte altså med seg de grunnleggende premissene for framveksten av en kapitalistisk økonomi. Det handlet om eiendomsrett, men også rasjonalitet og etikk.

Rasjonaliteten handlet om å forstå årsaker til hendelser og evnen til å planlegge. I en kristen virkelighetsforståelse er det naturlig å tro at det er mulig å planlegge framtidig avkastning, samtidig som etikken la grunnlaget for en positiv holdning til arbeidet, men ikke bare holdning til arbeidet.

Det er vanskelig å tenke seg en velfungerende kapitalistisk økonomi uten et moralsk fundament hos et stort flertall hos samfunnets innbyggere.

Respekt for eiendomsretten, dvs. at det ikke er lov å stjele, og holde fram sannheten, dvs. at man ikke skal lyve, er uvurderlig i en økonomi hvor man må kunne stole på den man handler med. Sammen med et rettssystem som krever likhet for loven, bygget på et kristent menneskesyn, begynner bildet å bli komplett. Vi kunne selvsagt også tatt med Max Webers drøfting av den protestantiske etikk og kapitalistiske ånd, men kapitalismen startet ikke med reformasjonen. Som Rodney Stark påpeker: Det var kristendommen som var utgangspunktet.

Det er vanskelig å tenke seg kapitalisme eller et velfungerende finansvesen uten at kristendommen fikk forandre Europas sjel. Vårt finansvesen hviler på en arv kristne ungdomsklubber fortsatt forkynner. De vil selvfølgelig klare seg uten bankenes støtte, men det spørs om bankene i det lange løp vil klare seg dersom mennesket fjerner seg fra vårt moralske fundament.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.