Nytt

Onsdag denne uken utga Fritt  Ord rapporten Status for ytringsfriheten i Norge. Det er en omfattende rapport på 248 sider som tar for seg holdninger og regelverk, ytringsfrihet i et flerkulturelt samfunn, infrastruktur og profesjoner, digitalisering og nye deltagelsesformer og vilkår for ytringsfrihet i arbeidslivet.

Aftenposten presenterer designer Jenny Jordahl som tar for seg rapporten, eller i det minste en liten del av den, i sitt innlegg «Så svart og usexy du er.. og forresten så er jeg uenig med deg». Ja, det er riktig, det dreier seg om ytringsfrihet i et flerkulturelt samfunn. Her skal det settes på spissen!

Etter noen illustrasjoner med utgangspunkt i en fiktiv debatt om sjøstjerner skal vi forstå at når  muslimske kvinner med hijab forsøker å si noe, så er det deres person og bakgrunn som er gjenstand for kritikken og ikke hva de sier.

For de som enda ikke har brukt opp kvoten på åtte artikler i Aftenposten denne uken, eller som har skjønt hvordan man omgår det, så anbefales det å lese hele innlegget. Det er fort gjort.

Illustrasjonen må igrunnen vises for at man skal forstå alvoret og budskapet i innlegget:

valg

Dette mener altså Jenny Jordahl beskriver dagens virkelighet for norske muslimske kvinner. Kan man komme lenger fra sannheten eller lenger ut på jordet?

Skjevhetene i samfunnet avsløres (eller bekreftes) i rapporten. Det handler jo om holdningsproblemer, dette her. Noen grupper er mer utsatt enn andre.

Det er ikke noe greit når kritikken går på den man er i stedet for det man mener. Det skaper en uhyggelig og ekskluderende debatt, der folk blir redde og triste, og det er jo veldig unødvendig.

Dette er jo motsatt av hva rapporten sier! Jeg syntes det var imponerende med tegninger og tekst så raskt etter rapportens utgivelse og lurer vel egentlig på om Jenny hadde tatt en Ingrid Espelid «så har me juksa litt…?»

 

Peach

Ønsket om å gi kvinnelige muslimer en offerrolle gjør det tydeligvis lett å overse at de blir heiet frem av både media og store deler av befolkningen.

Om det er noen som forsøker å stoppe munnen på dem, så er det fra folk fra egne rekker, ikke lyshårede damer med krøller. Ordet «muslimtøs» vil jeg tro er fullstendig ukjent for norske muslimske jenter, i motsetning til «andre» norske jenter som kalles horer på våre flerkulturelle skoler.

Fikk Jenny med seg at dette var en kvalitativ rapport hvor de intervjuet 17 personer?

En av de yngre informatene, en norsk-pakistansk kvinne forteller i rapporten:

«Det har skjedd et generasjonsskifte, på 90-tallet var det nesten bare Abid Raja, idag er det langt flere. Og her har NRK og Aftenposten spilt nøkkelroller i å få frem nye stemmer. Før måtte vi alltid være i forsvarsposisjon. Agendaen til den nye generasjonen er at vi vil sette premissene selv, ikke sant. Det er et helt annet behov også, fordi man føler at man er norsk. Så det er en helt klar utvikling.»

Med andre ord: De føler seg hørt og setter premissene selv. Dette er milevidt unna hijabkledte ofre slik Jenny Jordahl har fremstilt det i sitt innlegg.

Jenny Jordahl er, ifølge hennes webside, designer om dagen og tegnerserietegner om kvelden.