Sakset/Fra hofta

«Vi hører stadig at muslimske kvinner blir tvunget til å bruke hodeplagg av familien, spesielt mennene. Men i mitt tilfelle ble jeg tvunget til å ta den av. Av samfunnet.» Slik begynner et leserinnlegg i Aftenposten forfattet av Tasmiyah Shafi.  Jeg er blant dem som mener voksne folk skal kunne gå kledd akkurat som de selv vil, så lenge de viser en viss grad av hensyn til omverden. Derfor mener jeg det selvsagt er uakseptabelt at noen blir spyttet på eller beskyldt for å være terrorist bare fordi de går med en hijab, slik denne kvinnen hevder å ha opplevd.

Tasmiyah-Shafi

Jeg leste hoderystende innlegget, og følte først sympati med kvinnen, men det var noe som skurret. Hva mener hun for eksempel med at det er «samfunnet» som tvinger henne til å kaste hijaben? Hvem er «samfunnet»? Det er meg og alle jeg kjenner. Tusenvis, ja trolig over 5 millioner andre i dette landet som IKKE har spyttet på henne, eller kalt henne terrorist. En svært unødvendig, og urettferdig generalisering fra Shafi. Hvorfor skylder hun på samfunnet for at hun selv, etter enkelte uakseptable erfaringer, selv velger å gå uten hijab, og hvorfor ønsker hun å fortelle om det til omverden? Føler hun, som en helt vanlig muslimsk kvinne, et behov for å fortelle om sin egen erfaring, eller har hun en politisk agenda? Hun hevder at hun i voksen alder plutselig ønsket å gå med hijab, – ikke fordi det ble påtvunget henne, eller fordi det var en del av kulturen hennes – men fordi hodeplagget er hellig. Hun er med andre ord en meget god muslim, trolig bedre enn alle muslimske kvinner som velger ikke å dekke seg til.

Nå begynte bitene å falle på plass hos meg. Hvor «hellig» hijab egentlig er, er det skrevet mye om, men det er ingen som i fullt alvor mener hijab er et tradisjonelt religiøst plagg.  Jeg ble mer og mer overbevist om at vi her hadde å gjøre med en politisk aktivist, ingen terrorist selvsagt, men en som hadde en agenda som var større enn henne selv. Hun ønsker å stemple nordmenn og samfunnet hun er en del av som lite tolerant og raust. Jeg kan ikke forstå annet enn at det må være for å bidra til å bygge opp forestillingen om at det er «oss mot dem» og at nordmenn er slemme, dumme, rasister. Både for at hun skal få oppreisning og føle seg bedre, men også for at vi andre skal vri oss i kollektivt dårlig samvittighet for urett begått av andre som ligner på oss – Norges nye nasjonalsport.

Derfor googlet jeg navnet hennes, og jeg vet ikke, men jeg blir svært overrasket om ikke denne Tasmiyah Shafi er den samme som sitter som styremedlem i Minhaj kvinneforum –  – et underbruk av Minhaj-ul-Quran –  – som i følge HRS er «en religionspolitisk bevegelse med utspring i personer og ideologi som anses som ekstreme endog i Pakistan.» – – ledet av Muhammad Tahir-ul-Qadri, en kar som forsvarer dødsstraff for alle som ikke er rettroende. Fin fyr og et flott forbilde for dagens unge.

På sine egne nettsider skriver organisasjonen; Vi opplever mange prøvelser gjennom hele livet. I løpet av disse øyeblikkene, trenger vi råd og veiledning for å hjelpe oss gjennom disse periodene. Minhaj-ul-Quran tilbyr folk muligheter til å spørre våre imamer om disse situasjonene og hvordan islams hellige lov løser dem.

Altså – IKKE hvordan vi i Norge løser mange prøvelser, men hvordan islams hellige lov løser dem. Du bor i Norge Tasmiyah Shafi hvor du har ytringsfrihet, og hvor kvinner og menn i all hovedsak er likestilt. Om du allikevel føler at du verken kan kle deg som du vil her, eller leve i tråd med islams hellige lover, så står du helt fritt til å ta med deg både tankegodset ditt og hijaben til gode muslimske land som Iran eller Saudi Arabia hvor det ikke bare er ønskelig at kvinner ifører seg hijab, men påbudt. Jeg ser på www.finn.no at Aeroflot flyr Oslo-Teheran for 3500 kroner nå i januar. En vei.

Mest lest