Tavle

Om man sånn helt hypotetisk skulle gi Hamas uinnskrenket adgang til å påvirke Den norske kirkens liturgi og prioriteringer, ville resultatet ha blitt svært forskjellig fra dagens kirke – ledet av til dels ekstremistiske biskoper – slik vi har den tvilsomme glede av å kjenne den?

I Bergen har man omfavnet palestinismen på en litt new age-aktig måte, hvor den kirkelige liturgien glir over i den sekulære, med rosen som symbol – et fleksibelt sådant, siden det brukes både i protest mot terror hjemme og til i realiteten å vise sympati for et terrorregime ute:

Korskirken var i kveld fullsatt under ei markering for ofra i Gaza-krigen. Etterpå vart det lagt ned 500 roser på Den blå steinen, i solidaritet med dei drepne borna.

Den åndelige tilstedeværelsen av helgener mangler heller ikke:

Korskirken var fullsett med 5-600 menneske, der mellom anna William Hut, Fredrik Saroea i Datarock, Thea Lindtner Næss, Karoline Krüger og Helge Jordal stod for underhaldninga. Bergensordførar Trude Drevland og Gaza-legen Mads Gilbert deltok via videohelsingar.

Det er ikke sånn at det mangler nasjonalfølelse blant dem som, overbeviste om sin egen godhet, deltar i disse seansene. Det er bare at det dreier seg om en palestinsk erstatnings­nasjonalfølelse, som dermed ikke er genuin. Likevel manifesterer den seg litt som enkelte andre former for nasjonalisme; det er f.eks. verre at det drepes hundre palestinske barn enn ti tusen syriske. Eller kanskje det bare ikke var mange nok gratis roser å oppdrive?

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/La-ned-500-roser-for-Gaza-ofra-3185901.html

Les også

-
-
-
-
-
-