Feature

Det er et dårlig tegn når ungdomsbevegelsen til Sverigedemokraterna (SD) finner det for godt å benytte samme form for kommunikativ estetikk som franske Génération Identitaire. Før visste man ikke stort om de sistnevnte, men det har en tid vært kjent f.eks. at disse bedriver boksetrening i sine lokaler. Medlemmer har brutt med familien. Sammenholdt med bruken av ordet «krigserklæring», lover disse tingene ikke godt. For et politisk parti, hvis instrumenter er ord og stemmesedler, burde det påkalle en viss forsiktighet og avstand snarere enn en imitasjon av deres stil.

Det politiske establishment bør ellers spørre seg om det er i denne sinte, bitre retningen man vil kanalisere legitim opposisjon mot EU, masseinnvandring og mer flerkultur. Hvis det å ta til motmæle mot forvandling til det ugjenkjennelige av ens egne omgivelser blir å anse som ekstremisme, er det kanskje ikke så rart at det finnes ekte ekstremister som ser sitt snitt til å gjøre det. Det er vanskelig ikke å tenke at reaksjonen kommer litt som fortjent, samtidig blir man bekymret for at det hele spinner ut av kontroll.

Génération Identitaire vokser uten at det påkaller nevneverdig oppmerksomhet. Lignende organisasjoner, eller enda mer militante for den del, kan godt dannes uten at man får vite om det.

At vi står ved terskelen til et større konfliktnivå, synes nokså klart. Men hva er det vi vil våkne opp til en dag? Vold og gnisninger av den typen man har sett i USA? Eller noe verre? Begrepet «fransk intifada» er ikke nytt. Sammenstøtene har stort sett vært med ordensmakten, men det er dessverre ikke vanskelig å forestille seg andre scenarier.

Det gjelder også Sverige, hvor den politiske polariseringen er patologisk. Et par aviser på kontinentet, men ikke i Skandinavia, har skrevet at opptøyene som i fjor spredde seg fra Husby utenfor Stockholm, var ledsaget av masseslagsmål mellom svenske og utenlandske ungdommer. Det er vanskelig å vurdere hvor pålitelige opplysningene var, men scenariet er ikke akkurat utenkelig.

Man burde altså heller roe ned. Jimmie Åkesson misbilliger formodentlig ungdomorganisasjonens initiativ. Han burde ikke la det gå upåaktet hen.