Sakset/Fra hofta

Mange snakker om ungdommens manglende samfunnsengasjement. Vi er mange som opplever at ungdommene ikke er særlig samfunnsengasjerte, men ingen spør hvorfor de er uengasjerte. Man slår fast at de unge i dag er «Generasjon skikkelig» og viser til at de er ordentlige, snille og flinke og opptatt av lekser, trening, shopping og framtidige karrieremuligheter, men de bryr seg visstnok ikke nok om samfunnet rundt seg.

Nylig hadde filmen Opprørske oldemødre, regissert av Håvard Bustnes, premiere på norske kinoer. Filmen handler om to amerikanske oldemødre på henholdsvis 84 og 91 år. Begge kjemper for miljø og mot forbruk. Filmen er takknemlig å skrive om for journalister som sammen med toneangivende politikere har vedtatt at klimasaken med fokus på Vestens forbruk er vår tids største problem. Det er derfor som forventet at det er kokt mye suppe på denne filmen i norske medier. Det meste av det jeg har lest om filmen er stort sett skåret over lesten; engasjerte oldemødre kontra sløve ungdommer.

Tone Sofie Aglens kommentar Opprørske oldemødre, snille ungdommer , Adresseavisen 9. april, er i så måte representativ for mye av det som er skrevet i filmens anledning. Tone Sofie Aglen mener saker som fortjener opprør står i kø, men velger å skrive om klima fordi det er denne som er alvorligst.

– Det er likevel en sak som skiller seg ut. FN-rapportene om klima kommer nå tett som hagl og slår fast det nesten ingen lenger benekter; klimaendringene er menneskeskapte. Vi kan vente oss mer ekstremvær og mindre naturmangfold, dårligere helse og svekket matberedskap. Sprengstoff nok til at unge og gamle burde gå i gatene og storme barrikadene.

Ja, det er mye sprengstoff i framtidsutsikter med dårligere helse og svekket matberedskap. En slik framtid er farlig, og matmangel er ille nok i en homogen befolkning med felles historie, felles tro og felles verdier. Man tør knapt tenke hva slike framtidsutsikter vil frambringe i et splittet folk som verken deler historie, tro eller verdier. Myndighetene tør heller ikke la oss tenke disse tankene. Ungdommene våre er opplært til å tenke at de bor i en idyllisk multikulti-grend der ethvert samfunnsproblem er frakoplet innvandringen – dette gjelder nærmest uansett hvor mye dokumentasjon som bekrefter det motsatte.

Aglen bebreider ungdommene og durer frem med påstander som er høyst diskutable, men som dessverre er så altfor vanlige blant journalister og andre virkelighetsfortolkere.

-Verden går til helvete, men hvor går så ungdommen? De er flinke og gjør som Lisa, de tripper så glad til skolen. De går til treningsstudio og de går på shopping. Trøsteshopping har kanskje en effekt på kjærlighetssorg, men virker dårlig på menneskeskapte klimaendringer. Vi vet så godt at det er vi rike i den vestlige verden som har skylda. Det er vår grenseløse vekst og vårt uanstendig høye forbruk som er hovedårsaken til at kloden vår ikke tåler stort mer. Men opprøret lar vente på seg.

Hva skal forresten ungdommene gjøre opprør mot? Det er jo ikke lenger lov å tenke lenger enn hva AUF og NRK har bestemt. Ungdommene er forført til å tro at enhver kritikk av innvandringen er rasisme. Og ungdommene er ikke dumme, de vet godt hvilke meninger som er karrierefremmende, og hvilke som ikke er det. De vet at det eneste store politiske spørsmålet de trygt kan engasjere seg i er klima og forbruk, men det blir liksom ikke så mye opprør av å henge seg på FNs klimapanel, FNs spesialutsending for klima – Jens Stoltenberg eller Høyres Miljøvernminister Trine Sundtoft.

Og om Aglen og hennes kolleger virkelig mener at det er vi rike i den vestlige verden som har skylda for klimaendringene, hvorfor vil de da importere flest mulig mennesker hit til den vestlige verden og levestandarden her? Man kan nesten mistenke dem for selv ikke å tro på klimaskremslene. Og hvorfor stilles det ingen spørsmål ved befolkningsveksten? Det er en kjensgjerning at Vesten ikke engang reproduserer nok til å opprettholde eget folketall. Man undres om befolkningsveksten er et uinteressant tema i klimadebatten fordi vi i Vesten ikke kan bebreides.

Og mener Aglen at det er vi i den vestlige verden som først og fremst utmerker oss med uanstendig høye forbruk? Har Aglen noen pekefingre rettet mot sjeiker som har fått lakkert sine Mercedeser i alle regnbuens farger, slik at man har en farge for hver dag i uken? Eller har Aglen noen moralske betenkeligheter rundt det faktum at arabere kjører rundt i Mercedeser laget av gull, og ikke bare gull, men hvitt gull! Og i motsetning til vårt politis slitte Volvo, kan politiet i Dubai kjøre rundt i Lamborghini .

Dersom våre ungdommer virkelig fikk vite om den utrolige luksusen og den bunnløse fattigdommen i noen av verdens rikeste land, ville de kanskje kreve et nytt fokus i media og fra våre politikere. All verdens fattigdom og urettferdige fordeling er ganske enkelt ikke vår skyld. Om ungdommene fikk fortalt en annen historie om klima, fordeling og innvandring, er jeg sikker på at de ville demonstrere mot den virkelighet de får servert morgen, middag og kveld av dem som burde vite bedre. Det er ikke ungdommene det er noe galt med, det er de som kritiserer dem som har feilet.