Kommentar

Statsminister Erna Solberg holder årets nyttårstale i statsministerboligen i Oslo, der juletreet ikke har noen Betlehemsstjerne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.

Den som måtte ha næret forventninger til at statsminister Erna Solbergs nyttårstale inneholdt mer av verdi enn kong Haralds, ble utvilsomt skuffet på årets første kveld. Statsministerens tale virket langt på vei som programmert av en floskel- og banalitetsmaskin, helt uten spor av den personlige autentisiteten som kongens tale tross alt hadde elementer av.

Erna er Norges statsminister, men henvender seg egentlig ikke til nordmennene: Hun taler til det hun forestiller seg som noen slags globale borgere, og underveis strør hun om seg med klimapropaganda og verdenspolitikk:

Verden rundt ligger det mange nyttårsbarn og sover trygt i sin mors armer. Den nyfødte vet lite om den verden han eller hun er født inn i. Her hjemme har mange unge det siste året vist sterk bekymring for klimaet. Med god grunn. En nybakt mor i Malawi og klimaengasjert norsk ungdom har ulike drømmer for fremtiden. Men også mye felles. De drømmer om frihet og trygghet. Om muligheten til å bruke sine evner i utdanning og arbeid. Om et rent miljø og et trygt klima. Om det vi kaller en bærekraftig verden.

Det sier sitt at talen begynner med «verden rundt». At det blir stadig færre nyttårsbarn i landet hun er satt til å administrere (kanskje nettopp derfor), er ikke så nøye. Ernas interesse for Afrika betyr utgifter for Norge. Ghanas president smilte fra øre til øre da Norges statsminister traff ham i mai. Så hva har denne nye interessen for Malawi kostet oss?

Norge blir i det hele tatt for smått for henne som vant Global Citizen Award i 2018. Gikk den til hodet på henne?

For noen år siden diskuterte alle verdens land hva som skal til for at disse drømmene skal gå i oppfyllelse. Svaret ble FNs bærekraftsmål. Målene ble vedtatt i 2015. Og vi skal nå dem innen 2030. Mange tror kanskje at bærekraftsmålene er viktige bare for utviklingsland. Det stemmer ikke. Men de mest prekære utfordringene vil være forskjellige. I noen land er målet innen utdanning at alle barn skal få gå på skole. Her hjemme er hovedutfordringen å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring.

FNs bærekraftsmål er i korthet et program som liksom tar sikte på å omgjøre verden til et klimanøytralt fredsparadis. Dette skal vi snart få dyttet ned i halsen for alvor:

2020 blir et viktig år for bærekraftsmålene. Vi skal oppsummere hvor vi står etter de første fem årene. Og det er året Paris-avtalen mot klimaendringer starter å gjelde.

I sin nyttårstale snakket Tysklands statsminister Angela Merkel glødende om klima. Merkel er Ernas politiske forbilde, så da gjør hun det samme, til dels nesten ordrett. Statsministeren legger ukritisk i vei:

Vi vet i dag nok til å slå fast at menneskeskapte klimaendringer er farlige. De kan skade verdens evne til å produsere mat. Stigende havnivå vil true mange land. I Norge kan mer uvær, flom og skred gå ut over liv og helse. Raset i Jølster i sommer er et tragisk eksempel på hvor alvorlig dette kan være.

Men ras på Vestlandet er jo ikke noe nytt. Skal tro om raset i Loen i 1905 også var et eksempel?

Erna har fått klima på hjernen. Som så mange andre nå til dags er hun blitt klimafanatiker. Og hun kombinerer det med veldig ukledelig skryt på vegne av Norge:

Vi hører ofte at Norge ikke gjør noe for klimaet. Det er feil. Norge har ført en stadig strengere klimapolitikk siden CO2-avgiften ble innført for nesten 30 år siden. Utslippene er nesten like store i dag som de var i 1990. Selv om vi har blitt mer enn én million flere nordmenn. Og selv om det har vært en formidabel økonomisk vekst.

Det kan simpelthen ikke bli nok klima:

Men fremover må utslippene reduseres kraftig. Virkemidlene vi allerede har innført vil kutte utslippene med mer enn 13 prosent. Men heller ikke det er nok. Vi har lovet å kutte utslippene med 45 prosent. Fra 2021 vil vi lage et utslippsbudsjett. Hvert år vil rammen for hva vi kan slippe ut bli mindre. Dette vil kreve mye av oss. Og jeg vet at det bekymrer mange.

Vårt land skal liksom vise veien til hvordan man kan bli grønn og rik på samme tid:

Endringene skaper også nye muligheter og nye jobber. For eksempel innen grønne skip og ferger, hvor Norge ligger langt fremme. Mange stiller spørsmål ved olje- og gassnæringen. Selv om verden når klimamålene, vil det være behov for olje og gass. Derfor bør vi ikke avvikle en næring som sysselsetter mange tusen, og som bidrar til å finansiere velferden vår. Men næringen må forberede seg på lavere etterspørsel når klimapolitikken blir strengere. Og den må også selv kutte utslipp. Derfor er det gledelig at det nye store oljefeltet, Johan Sverdrup, produserer nesten helt uten utslipp av klimagasser.

Fortellingen er altså at oljen vår er så gullende ren. Man skulle nesten tro den ikke avgav noe CO2 ved forbrenning. Men hva skal alle disse som produserer møkkete olje gjøre? Slutte med det?

Erna appellerer til dugnadsånden – for klimaet, naturligvis, og hun gjør det med en tone som om hun henvendte seg til små barn:

Vi må velge løsninger som fordeler byrdene rettferdig. Som gir folk mulighet til å omstille seg. I tillegg kan vi alle bidra. Når bilen skal byttes ut, kan vi velge en mer klimavennlig bil. Hvis kollektiv, sykkel eller gange er et alternativ, kan vi velge det. Hver for seg betyr det kanskje ikke så mye, men husk at det er summen av alle de små valgene som avgjør.

Faktum er at selv om hele Norge skulle bli like klimafanatisk som statsministeren, ville det i en global sammenheng fremdeles bety lite.

Sansen for proporsjoner er i det hele tatt lite utviklet hos henne. I kombinasjon med tante Sofie-mentalitet er resultatet særdeles usjarmerende:

Det samme gjelder for å ta vare på livet i havet. I Norge henter vi store verdier fra havet. Mange jobber og store inntekter til fellesskapet er avhengig av rene hav. Ni år gamle Iben Ekholdt fra Nittedal skrev til meg fordi hun syntes synd på hval, fisk og andre dyr som lider fordi de får i seg plast. Jeg vil sende oppfordringen fra Iben videre: Vi må alle plukke opp bosset vårt. Hver vår plukker barn, unge og frivilligeplast på strender og holmer. Hvis vi alle blir flinkere til å ikke kaste plast i havet, så blir det mindre behov for å rydde opp. Og en mindre trussel mot livet i havet.

Hvor virkelighetsfjern er det mulig å bli? Mesteparten av verdens plastforurensning kommer fra et titalls elver, i hovedsak i Asia og Afrika. Hva nordmennene måtte foreta seg, forandrer på global skala bortimot null.

Men Erna er ute i oppdragende ærend. Vi skal alle bli globale foregangsborgere:

Vi skal gjøre vår del for å nå bærekraftsmålet rent hav. Vi kaller jorda for den blå planeten. På samme måte som klimaet, binder havene alle mennesker på jorda sammen til én felles fremtid. Derfor tar Norge viktig initiativ internasjonalt for bærekraftig bruk av havet over hele verden. Norges rikdom setter oss i stand til å hjelpe andre land med å nå sine bærekraftsmål.

Mot slutten av talen kommer statsministeren såvidt inn på psykisk helse i Norge:

674 personer tok livet sitt i 2018. Det er 674 for mange. De hadde 674 ulike grunner. Uansett må vi jobbe for å få tallet ned. Åpenhet, å tørre å snakke om følelser, er viktig.

Etter en hilsen til kongefamilien og et unnskyld for NAV-skandalen, er Erna tilbake på klima- og bærekraftskjøret:

Både Norge og verden står overfor mange og store utfordringer. Bærekraftsmålene er svaret på mange av dem. I mediene hører vi mest om det som går dårlig i verden. Det er lett å tenke at problemene er nesten uoverkommelige. Men på mange områder går det rett vei. Færre lever i ekstrem fattigdom. Flere mødre og nyfødte overlever. Norske utslipp av klimagasser går ned. Flere fullfører skolen. Mye gjenstår også. Bærekraftsmålene er veldig ambisiøse. Men de gir hele verden en felles retning.

Nei, de gjør ikke det. De sørger for en voldsom, frivillig avståelse av konkurranseevne fra vestlige land i favør av land som Kina, som forurenser voldsomt og ikke vil oss vel.

Og dette applauderer Erna Solberg. Det er ingen annen norsk statsminister i etterkrigstiden som har vært like dårlig til å ivareta Norges interesser.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!