Nytt

Andelen fosterbarn i Norge med minoritetsbakgrunn er ifølge en offentlig rapport gått opp fra en sjettedel til en fjerdedel på femten år, hvilket vel både speiler den generelle befolkningsutviklingen og den større tilbøyeligheten til vold i nære relasjoner i mange andre land.

En talsmann for Barne-, ungdoms- og familieetaten uttrykker overfor NRK Rogaland bekymring for at minoritetsbarn i overveiende norske fosterfamilier risikerer å miste kulturen sin.

– Det er viktig for foreldrene at barnet deres skal komme inn til et fosterhjem som har samme kultur og nasjonalitet slik at barnet kan få samme språk og religion som foreldrene har, sier Kjetil Aas, rådgiver i Bufetat.

«Når en av fire fosterbarn kommer fra andre land enn Norge, understreker det betydningen av å øke kompetansen i barnevernet om fosterbarn og fosterfamilier med annen kulturell og religiøs bakgrunn. Det innebærer også behov for at flere familier med minoritetsbakgrunn blir fosterforeldre», slår rapporten fast.

Dette siste ønsket blir imidlertid ikke oppfylt:

I Rogaland jobbes det nå hardt for å rekruttere ikke-etnisk norske fosterfamilier, men kampanjen er uten hell.

– Personer med minoritetsbakgrunn tar seg gjerne av barn i egen slekt, men i fjor meldte ingen seg som fosterforeldre for å ta seg av helt ukjente barn, sier Aas.

Bufetat har problemer med å få personer med minoritetsbakgrunn til å melde seg som fosterforeldre. I løpet av de siste fem årene har om lag fem-seks familier meldt seg.

I fjor var det ingen som meldte seg som fosterforeldre for helt ukjente barn.

Det er noe som skurrer her.

Et viktig kjennetegn ved den kulturen Bufetat ønsker at barnet skal beholde, er en tribalisme som gjør at man ikke åpner sitt hjerte for personer som ikke tilhører ens egen klan. For at en minoritetsfamilie fra en klankultur skal ta imot et ukjent fosterbarn, men med samme bakgrunn som seg selv, må den altså oppgi nettopp denne kulturen Bufetat vil at barnet beholder.

Og da er vi endt opp alle selvmotsigelsers mor.

Evnen til å leve med slike ser ut til å være en helt uunnværlig forutsetning for å absorbere denne offisielle multikulturelle ideologien, som fremmes med største selvfølgelighet, og som Aas logisk nok vil la gå i arv:

Det ideelle for barnet er å gi dem verdier fra både norsk og sin egen etniske kultur, avslutter han.

Verdier, javel. Men hva om noen grunnverdier står i et skarpt motsetningsforhold?

 

– Innvandrerforeldre er redde for barnevernet