Sakset/Fra hofta

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner sier at ingen skal bli sendt ut av landet mot sin vilje, men forskerne tror at opp mot 1.400 barn har blitt sendt til foreldrenes hjemland. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

Ny rapport viser at 415 barn er sendt ut av Norge. Koranskoler og voldelig indoktrinering erstatter norsk frihet for barna som sendes ut av landet mot sin vilje. Forskere frykter at opp mot 1.400 barn rammes.

NRK presenterte i kveld en ny rapport fra Oslo Economics.  På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Oslo Economics kartlagt kommunenes kjennskap til saker om barn etterlatt i utlandet mot sin vilje i perioden 2016–2018. Rapporten anslår at kommunene har kjennskap til minst 415 barn, hovedsakelig somaliske, men mørketallene er store.

Forskerne frykter at det kan være mellom 600 og 1.400 barn, men at det mest sannsynlig ligger i overkant av 700.

– Det er et alvorlig og høyt antall. Det er viktig at barn og ungdom som vokser opp i Norge har retten til å bestemme over eget liv. Ingen skal bli sendt ut av landet mot sin egen vilje, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til NRK.

– Retten til å bestemme over eget liv er en av vår tids største frihetskamper. Dette er en kamp vi må vinne, legger han til.

Det er ikke overraskende at Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner mener regjeringen må jobbe både kortsiktig og langsiktig for å vinne denne kampen, men innsatsen for denne barnegruppen har vært alt for svak alt for lenge. Regjeringens initiativ til kartlegging etter at NRK avslørte at ungdommer risikerer å bli etterlatt på koranskoler i Somalia og Kenya er for lite, for sent. Dette er kunnskap som har vært formidlet av alternative medier i en årrekke, og helt andre tiltak burde vært iverksatt for lang tid siden.

Rapporten gir et bilde av både hvilke barn som sendes ut og hvor de har opprinnelse.

De fleste av barna har bakgrunn fra Somalia (13 prosent), Syria (åtte prosent) og Polen (sju prosent).

De øvrige barna stammer hovedsakelig fra muslimske land eller ukjent landbakgrunn. Og årsakene til tilbakesending til hjemlandet er knyttet til kulturelle faktorer. Dette er foreldre som ikke ønsker at barna skal delta i det norske fellesskapet.

Rapportens funn om motiver for at barn blir sendt ut
Reaksjon på barnevernets involvering 84 prosent
Å hindre at barna blir «for norske» 40 prosent
Å styrke barnas kunnskap om religion, deres religiøse eller kulturelle identitet 36 prosent
Å få barna ut av kriminelt belastede miljøer 18 prosent
Å få barna ut av rus 11 prosent
Å hindre seksuell utprøving 11 prosent
Arrangement av ekteskap / finne fremtidig ektefelle 11 prosent

Å sende barn ut av Norge har alvorlige årsaker, men også alvorlige konsekvenser. I familier som tilhører klankultur er det norske noe farlig de vil unngå. At barna er store nok til å sendes alene ut av landet, indikerer alt for sen inngripen i familiene fra samfunnets side. Med en politisk styring som fokuserer på foreldrenes velbefinnende vil dette problemet øke i omfang, ikke avta.

Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for å «bekjempe negativ sosial kontroll». De ønsker mer kunnskap om omfanget og bakgrunnen for at barn og ungdom blir sendt ut av Norge.

Ifølge Sanner er en rekke tiltak iverksatt for å få bukt med problemet. Blant annet er egne minoritetsrådgivere plassert i skolene for å gi råd og veiledning, og et eget team er blitt opprettet for å bygge opp kompetansen i kommunene.

– Det er viktig at de som jobber i barnehage, skole og kommunehelsetjeneste har kunnskap om denne problematikken, og at de følger med. De må følge opp og de har en avvergingsplikt, sier Sanner.

Kunnskap om hva barn trenger finnes allerede. Problemet er at kunnskapen ikke anvendes på barna som vokser opp i klankultur. Norske kvinner (ja, ansatte i barnehage, skole og barnevern er primært kvinner) har ikke kunnskaper eller evner til å gjennomføre de tiltakene som skal til. Minoritetsrådgivere er oftere opptatt av «å komme i posisjon» til foreldrene og vise forståelse for at volden er kulturelt betinget enn de er av å stille tydelige krav. Vi har et system som i stor grad er basert på å stryke foreldrene med hårene, kompensere i form av gratis barnehageplasser, gratis SFO, kveldsåpne skolelokaler og fritidsklubber. Det er i praksis å skjule den reelle, farlige omsorgsbasen foreldrene utgjør. Dette er barn som ikke bare utsettes for sosial kontroll, de utsettes for vold og omsorgssvikt lenge før de sendes ut av landet.

I arbeid med denne typen familier er det umulig å ta utgangspunkt i norsk omgangsform dersom man skal få til endringer på sikt. Det er mennesker som lever i medbragt fryktkultur der den sterkeste til en hver tid har rett. Disse foreldrene trenger tydelige krav fra samfunnet, ikke kompenserende tiltak og kultursensitiv omsorg.

– Det er viktig at de som skal leve og bo i Norge vet hvilke krav vi setter til oppdragelse av barn, og hvilke rettigheter barn har i Norge. At man lærer godt norsk slik at man skjønner hva som sies på at foreldremøter, og at man kan bygge nettverk med andre foreldre, sier statsråden.

Sanner kommer med selvfølgeligheter, men han har åpenbart ikke forstått hva som skal til for at barn skal kunne løsrive seg fra fryktkulturen de er en del av. Sanner må velge hvem han skal være mest lojal mot; foreldrene eller barna. I denne saken er det umulig å velge begge, en part vil uansett lide.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.