Nytt

Masseinnvandringen har en rekke uheldige konsekvenser som er godt kjent, eksempelvis overfylte sykehus, mangel på skolestuer, overbelastet kollektivtrafikk og press i retning av urban fortetting og bygging i friområder.

Noen merker også utrivelige forandringer av nærmiljøet, som at barn på etnisk blandede fotballag ikke spiller ballen til andre enn sine egne, og at det avhenger av ens etniske bakgrunn hvorvidt man får «være med i gjengen» på skolen.

Alt dette er ting som omgivelsene merker, men slik er det ikke nødvendigvis bestandig. To ferske nyheter bærer bud om at Norge i realiteten importerer en ny underklasse av langt større omfang enn romfolkets nye slum ved Sognsvann i Oslo — om enn ikke like spektakulær.

En ny NAV-rapport opplyser at førti prosent av de 102.000 fattige barna i Norge har innvandrerbakgrunn, hvilket er en voldsom overrepresentasjon.

Rapporten viser at fire av ti barn i familier med vedvarende lav inntekt har innvandrerbakgrunn. Særlig høy andel fattige barn vokser opp i familier med bakgrunn fra Irak, Afghanistan og Somalia. Lav utdanning og dårlige språkkunnskaper bidrar til at disse barnas foreldre ikke får seg jobb, påpeker [tjenestedirektør i NAV Bjørn] Gudbjørgsrud. Han tror det vil kreve langvarig innsats å rette på bildet.

Det krever ikke all verdens fantasi å forestille seg de sosiale konsekvensene. NRK Sørlandet kan fortelle om en av dem. Det er nemlig stor mangel på fosterforeldre for innvandrerbarn i Vest-Agder, til tross for at den kompetente etaten disponerer flere fosterforeldre enn noen gang. Fosterhjemskonsulent Håkon Skaar i Vest-Agder antyder at jobben ikke er lett:

Det kan ofte være en utfordring å være fosterforeldre til barn og ungdom som har en annen kulturell bakgrunn.

– De hører til en annen kultur når det gjelder barneoppdragelse og andre regler. Når barn og ungdom kommer ut i det norske samfunn der de ser at dette ikke stemmer helt, kan det fort føre til konflikter i familien, forteller han.

Opplever du at det er mange fosterforeldre som sliter?

– Det går stort sett veldig bra for de fleste, men det er også noen som sliter litt. Ofte handler dette om fosterforeldrenes egne barn. Dersom de opplever at ting går ut over ens egne barn kan det føre til konflikter som vi er nødt til å ta alvorlig og som vi også tar alvorlig, sier Skaar.

Innvandringens sosiale eksperiment handler i det hele tatt mye om forfordeling av egne barn og unge, på større og mindre skala.

Hva slags følelser sår man i norske unge som kommer litt uheldig avgårde, og blir bedt om å holde tålmodig ut, men samtidig ser at konsekvensene er verre for dem selv enn for andre som ikke anstrenger seg for å opptre like anstendig? Man risikerer å demme opp mye bitterhet på begge sider av etniske skillelinjer mellom de minst ressurssterke i samfunnet. Vi har bare såvidt begynt.

 

102.000 barn er fattige i Norge
Trenger flere fosterforeldre