Kommentar

Av og til fornemmer man at forskjellige nyheter på en eller annen måte forteller samme historie, uten at denne historien trenger å være fortalt.

NRK Rogaland opplyser at 43 prosent av bedriftene i fylket ikke får fatt i faglærte medarbeidere. Hvilket har som konsekvens at ansatte innen bygg og anlegg, hotell og restaurant, frisører etc. blir rekruttert fra utlandet.

Norske ungdommer unngår i stor grad fagutdanning, men alle er ikke nødvendigvis dyktige teoretisk:

LO-leder i Rogaland, Øystein Hansen, mener det har blitt en uskreven regel at «alle» skal ta høyskole- eller universitetsutdanning.

– Bedriftene og næringslivet generelt melder om problemer med å få tak i fagutdannede. I tillegg vet vi at det er veldig stor strykprosent på en del av linjene ungdommen velger, spesielt på studiespesialiserende retning, sier Hansen til NRK.no.

Hva slags yrkesvei kan man gå med en halvbra teoretisk utdannelse man egentlig ikke hadde anlegg for?

I praksis vil det ofte bli en eller annen posisjon i den administrative klassen, som allerede har nådd absurde proporsjoner i Norge. De færreste vil få utnyttet sine evner og talenter på best mulig måte der. Den reelle produktiviteten kan vanskelig bli stor, det samme gjelder selvfølelsen. Veien til flasken, fluktreisene eller forbruksdistraksjonene blir kort.

Hva skjer med det vakuumet som etterlates?

Dagbladet skriver at det useriøse arbeidslivet i Stavanger-distriktet er i ferd med å ødelegge det seriøse i flere bransjer. Et stikkord er utnyttelse av ansatte uten oppholdstillatelse i landet. Tomrommet etter de forsvunne nordmennene innbefatter altså kriminalitet.

VG skriver at Norwegians svenske kabinansatte vil bli sagt opp, for siden å leies inn via bemanningsselskap. Det er vanskelig å tro at dette vil innebære bedre betingelser for kabinpersonalet. Er aktørene i bemanningsbransjen alltid seriøse?

Det er vanskelig ikke å tenke at det som går igjen i disse sakene, er grådighet og latskap.

Vi vil gjerne tjene godt på å gjøre en jobb som ikke krever all verdens fysisk eller mental anstrengelse, og samtidig betale så lite som mulig for de varene og tjenestene vi skal ha i stadig større mengder.

Fordi vi fortjener det?

Men mottageren av de usle kronene man strekker seg til å betale for noe man burde ha betalt mer anstendig for, har vel krav på det samme. Med mindre en er egosentrisk, blir en tvunget til å erkjenne at vedkommende fortjener like bra som en selv.

Stavanger-politiet gjør så godt de kan for å rydde opp i arbeidslivet dertilbys, men kriminelle strukturer som neppe lar seg skremme av litt risiko, er allerede på plass. Falske dokumenter kan kjøpes for noen tusenlapper. Har politiet egentlig noen sjanse til å bekjempe et onde som folk til de grader legger til rette for ved en adferd de synes er nokså normal?

Ansatte og leverandører ses ikke på som brødre eller som medmennesker, man tenker ikke at en selv eller ens barn eller slektninger kunne ha befunnet seg på deres plass. De blir i stedet å betrakte som et tjenerskap. For noe som begynner å ligne hæren av saudi-arabiske prinser, som har alt men ikke duger til noenting annet enn å bade i luksus.

Flyselskapene kutter altså noen hjørner for at vi heller skal fly ti ganger i året enn fem. Hva om noen begynner å kutte legale hjørner for å opprettholde eller øke sin egen kjøpekraft også, den som andre først har redusert for en?

Når slike incentiver oppstår, kan de ta overraskende vendinger. Vi fikk nylig høre at ansatte i flyselskaper hjelper ulovlige innvandrere til Sverige.

Dersom moralsk korrupsjon av dette slaget brer om seg, vil det på et eller annet tidspunkt bli ansett som masochisme å være den eneste som ikke snyter. På det tidspunktet vil vi ha blitt et slags Hellas.

Bortsett fra at pengebingen er full, da. Men som enhver historieinteressert person vil vite, er makt og rikdom flyktige størrelser.

Landet som gav navnet til den hollandske syken, så mye velstand forvitre. Der har noen lært.

The Telegraph skriver at Rotterdam og Haag truer med å sette seg på bakbena mot EU ved ikke å gjøre de nødvendige byråkratiske tjenester for bulgarere og rumenere til neste år, med mindre noen betingelser er oppfylt:

Rotterdam and The Hague are ready to defy the European Union by denying immigrants a national registration number unless they meet stringent checks amid fears of an influx of Romanian and Bulgarians next year.

The municipal authorities in the two cities have warned that they will defy central government by carrying out inspections to make sure EU migrants have honest employment and are not living in overcrowded accommodation.

I disse byene har man altså skjønt at et uryddig arbeidsliv undergraver samfunnet. Det var på tide at man innså det i Norge også. Det går an å lære av andre. Helst før rikdommen gjør alle til slabbedasker.