Finansnæringen vet å utnytte mulighetene til rask inntjening som følge av vestlige myndigheters fokus på «det grønne skiftet». Hyperkapitalistiske investorer på Wall Street posisjonerer seg nå på begge sider av bordet. Inntjeningen er nesten garantert.

Regningen må vanlige bedrifter og skattebetalere stå for.

Big Business tvinges til å fokusere på klima, bærekraft og annet som blir de blir pålagt av klimahysteriske politikere, som har fått for seg at de er i stand til å kontrollere atmosfæren, selv om de ikke evner å kontrollere sine landegrenser.

Målsetningen er å få kraftforbruket vekk fra fossile kilder og over på fornybare kilder som ikke eksisterer. Men her er det allikevel store penger å tjene.

Mens de store bankene i USA foreløpig har vært noe tilbakeholdne med å hive seg på den grønne bølgen, griper finansnæringen fatt i materien med begge hender. Forvalterne av de enorme summene i finansmarkedet har nemlig oppdaget en veldig god investeringsmulighet.

In the past two years, U.S. firms in the financial-services sector have spent more than $3.5 billion buying green-ratings companies and data providers, a review by The Wall Street Journal found.

The Big Four audit firms are also moving into the environmental, social and governance, or ESG, arena. PricewaterhouseCoopers last year said ESG was a focus of its $12 billion investment plan.

ESG står altså for miljømessig, sosial, styresett.

Nøkkelen er å posisjonere seg på begge sider av bordet. Først reviderer man i hvor stor grad andre selskaper er tilstrekkelig klimavennlige, har god nok sosial profil og på god nok måte følger opp myndighetenes krav til styresett. Dette arbeidet får man selvsagt godt betalt for.

Deretter går man over i en konsulentrolle, og tilbyr hjelp slik at eventuelle problemer kan ryddes av veien. Man foreslår hvordan klimaprofilen kan bedres, hvordan den sosiale profilen kan styrkes, og hva slags styresett som må til for å oppnå dette.

Dette arbeidet fører til ny, stor fakturering.

Til slutt avsluttes det hele med en ny revisjon, og regnskapet gjøres opp. Her oppstår den merkelige situasjonen at revisjonsselskapene evaluerer resultatet av sin egen konsulentvirksomhet. Man sitter altså på begge sider av bordet.

Revisjonsselskapene har tjent masse penger, regningen betales av de andre selskapene, som ikke har noe valg. Kostnadene hentes inn ved hjelp av økte priser ut til kundene, eller nedskjæringer internt i bedriften.

Dette har ført til en stor vekst i oppkjøp av mindre revisjonsselskaper som er rigget for slik virksomhet.

These firms are betting on big profits as companies, responding to demands by regulators and investors, seek to reduce their carbon emissions and better disclose their ESG practices. The firms have bought up smaller companies to bolster their offerings.

Veksten for slike ESG-selskaper er veldig sterk, ifølge  Kim Knickle, forskningsdirektør hos Verdantix.

In many cases, firms that rate or evaluate companies on things like climate risk also sell services to help companies address these issues. Many of the firms providing these ratings, such as credit raters and auditors, are already managing deep conflicts of interest because they are paid by the companies they judge.

Det er verdt å merke seg at en lignende interessekonflikt også var en av årsakene til finanskrisen.

Den utbredte praksisen med å selge revisjonstjenester kombinert med konsulenttjenester truer med å skape en ny, kritisk situasjon. Mulighetene for interessekonflikter er åpenbar.

Blant annet kan selskaper føle seg presset til å kjøpe ESG-tjenester av selskaper som er eid av de samme selskapene som står for kredittvurdering. Å få nedvurdert kredittvurderingen kan skape store problemer for selskaper, særlig for selskaper i vekst som trenger finansiering for å vokse videre.

Man blir dermed presset fra alle kanter. Anant Sundaram er professor i finans ved Dartmouth College, og er kritisk til praksisen:

“They earn cash flows by selling their services…to the very firms they’re supposed to be unbiasedly scoring and ranking.”

Nå vurderes det å regulere dette markedet bedre. Bransjeorganisasjoner har allerede søkelyset på problemstillingen.

The International Organization of Securities Commissions, an umbrella group of finance watchdogs, last year highlighted the multiple services offered by many ESG-ratings firms.

Men selskapene liker seg på begge sider av bordet, og stritter imot.

Ratings firms are pushing back against potential new regulations. The “presence of any…potential conflicts does not necessitate regulation of ESG data,” Morningstar told IOSCO regulators last year.

Det som uansett er helt klart, at ingenting av dette arbeidet, som medfører utallige milliarder USD i kostnader, skaper noen som helst verdier. Det er bare nok et eksempel på kostnader som det grønne skiftet og klimapsykosen påfører oss.

Siden dette er en bransje som ikke skaper noe annet enn kostnader, og overføring av midler fra produktive til destruktive enheter, så er det ikke overraskende at denne bransjen er i sterk vekst.

Wall Street’s Green Push Exposes New Conflicts of Interest

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.