Norge har nest lavest politidekning av alle land i Europa, med 159 polititjenestemenn pr. 100.000 innbyggere. Det viser Eurostats siste rapport.

Pressen er opptatt av responstid, men har glemt å spørre om politidekning.

Hvordan er politidekningen i Norge sammenliknet med i andre land?

Eurostats rapport Trends in crime and criminal justice, 2010 viser internasjonal sammenliknbar statistikk om blant annet politidekning, fangebefolkning og kriminalitetsutvikling i europeiske land.

Rapporten viser at Norge har svært lav politidekning sammenliknet med andre land. Norge hadde nest lavest politidekning av alle land i Europa, med 159 polititjenestemenn pr. 100.000 innbyggere. Kun Finland hadde litt lavere politidekning enn Norge, med 154 politi pr. 100.000 innbyggere (med unntak av Ungarn, som hadde kunstig lav dekning pga. brudd i tidsserien).

politi-pr-100.000-innbyggere
Figur 1. Antall politi pr. 100.000 innbyggere, gjennomsnitt pr. år 2008-2010. Kilde: Eurostat

Til sammenlikning var politidekningen i våre naboland Sverige og Danmark drøyt 20 prosent høyere enn i Norge, med en dekning på 198 og 208 pr. 100.000 innbyggere. Det betyr at Sverige og Danmark allerede i dag har en dekning på det nivået Norge har satt som mål for år 2020;  2,0 pr. 1000 innbyggere. Og selv med en politidekning i tråd med regjeringens mål for 2020, ville Norge hatt den tredje laveste dekningen i Europa.

For øvrig skiller de nordiske landene seg ut ved at de alle er på bunnen av statistikken. Alle andre land i Europa hadde langt høyere politidekning.

Tyskland og Frankrike hadde for eksempel dobbelt så høy dekning som Norge med 300 og 359 pr. 100.000 innbyggere. Blant de store landene i Europa hadde Italia, Tyrkia og Spania høyest dekning med mellom 450 og 510 politi pr. 100.000 innbyggere.

Norge og Norden har også færrest i fengsel


Eurostatrapporten viser også at Norge og Norden skiller seg klart ut på en annen viktig lov og rett-indikator, antall innsatte i fengsel pr. 100.000 innbyggere. Norge og de nordiske landene hadde en klart mindre fangebefolkning enn gjennomsnittet for Europa.

fanger-pr-100.000-innbyggere
Figur 2. Antall innsatte i fengsel pr. 100.000 innbyggere, gjennomsnitt pr. år 2008-2010. Kilde: Eurostat

I Norge var det i gjennomsnitt 58 personer i fengsel pr. 100.000 innbyggere. Norge hadde med dette den femte laveste fangebefolkningen i Europa, 43 prosent under gjennomsnittet for EU. Og igjen skiller de nordiske landene seg klart ut. Fem av de seks landene med lavest fangebefolkning var nordiske.

Frankrike og England hadde langt større fangebefolkning enn de nordiske landene med 102 og 154 innsatte pr. 100.000 innbyggere. De baltiske landene Estland, Latvia og Litauen hadde høyest fangebefolkning med mellom 248 og 305 innsatte pr. 100.000 innbyggere. Den høye fangebefolkningen i de baltiske landene kan ha sammenheng med at disse landene i lang tid har slitt med mye organisert kriminalitet og svært høye drapsrater. Antall drap i Litauen og Estland var i følge Eurostat på 7,7 og 5,6 pr. 100.000 innbyggere i tiden 2008-2010. Dette er markant høyere enn drapsraten i for eksempel USA, som i 2010 var på 4,8.

Er dagens norske kriminalmodell tilpasset dagens virkelighet?

Norge og de andre nordiske landene ligger dermed helt i ytterkanten i forhold til to av de viktigste lov og orden-indikatorene: politidekning og fangebefolkning. Norge og Norden har færrest politifolk og færrest i fengsel. Dette er på mange måter utrykk for en nordisk modell kjennetegnet av en mild kriminalpolitikk. Denne kriminalpolitikken ble utarbeidet på 70-tallet i et samfunn med en helt annen kriminalitet og homogen befolkning enn i dag.

Spørsmålet er hvor effektiv en slik 70-tallsmodell er i forhold til å bekjempe kriminalitet i en helt ny virkelighet med stadig mer organisert og grenseløs kriminalitet.