Nytt

Fra og med idag, onsdag 6.november, er det slutt på anonyme debatter i Aftenposten melder konstituert debattredaktør Erik Tornes.

tornes_1106144e

Dette skal ifølge ham bidra til en litt bedre debatt. Hans hovedpoeng er:

  1. Folk skjerper seg når de skriver under fullt navn
  2. Dårlige og unødvendig harde nettdebatter er en trussel mot journalistikken
  3. Anonymitet bør være forbeholdt temaer som virkelig krever anonymitet
  4. I våre nettdebatter er det dem som mener det er farlig å diskutere integrering under fullt navn
  5. En del kvier seg for å delta i anonyme nettdebatter – de vil vite hvem de diskuterer med

Punkt 2 er interessant. Hele punktet leser som følger:

Dårlige og unødvendig harde nettdebatter er en trussel mot journalistikken. Bare de siste ukene har jeg selv hørt og lest om flere personer som ikke tar kontakt med aviser fordi de frykter for reaksjonene i kommentarfeltene hvis de selv blir omtalt.

Hvilken journalistikk og hvilke personer er det han sikter til? Er dette personer med politiske korrekte meninger som har oppdaget at de nå er på kant med folkeopinionen? I så fall er avisenes debattanter en sunn korrigering til det verdensbildet som media ynder å servere.

Vi går videre til punkt 3:

I våre nettdebatter er det dem som mener det er farlig å diskutere integrering under fullt navn. Men nettopp dette gjøres i papiraviser nesten hver eneste dag. Påstanden om at man «må» skrive anonymt kan bidra til å overdrive problemene.

I den fremdeles anonyme og åpne debatt-tråden er det flere som påpeker at når de har skrevet kommentarer om innvandring under fullt navn så har de fått Facebook-siden full av voldelige trusler. Og enda verre er de som hevder å ha fått besøk på døren av meningsmotstandere.

Erik Tornes har tidligere (i 2008) slått et slag for anynomiteten i debattene i sin kronikk: Anonymt kan være bra men sier at han nå har forandret mening. I sin tidligere kronikk skrev han blant annet:

Hva mister man ved å fjerne muligheten for anonymitet?

Tilbakemeldinger fra Aftenpostens nettdebattanter tyder på at man risikerer å miste mange stemmer i viktige debatter. Det kan være vanskelig å bruke fullt navn i debatter om kjønnskamp, foreldrerolle eller barneoppdragelse. Vi risikerer å få debatter der bare forskere og eksperter deltar. Forskere er viktige, men de bør ikke debattere alene.

Flere frykter at nåværende eller neste arbeidsgiver skal google dem.

Anonymitet kan «ha positive demokratiske effekter, blant annet ved at det motiverer til deltagelse» og at flere tør å si hva de mener, skriver Eli Skogerbø og Marte Winsvold i artikkelen «Nettet som debattarena».

Tornes mener nå at fordi folk er blitt vant med å skrive ting på nettet er de blitt modne for å skrive under med fullt navn.

Men en viktig endring har vi sett: I løpet av de siste fem årene er de aller fleste blitt vant til å bruke fullt navn på nettet. Det skyldes først og fremst Facebook og Twitter, men også norske nettsteder som Verdidebatt og nå sist NRK Ytring har gjort at stadig flere er vant til å mene under fullt navn. Enorme Huffington Post har også derfor i disse dager stanset muligheten til å opprette anonyme debattkontoer. Trenden går i retning av fullt navn.

Nei, Tornes. Folk kan skille mellom emosjonelle utbrudd på Facebook og Twitter og dyptfølte, gjennomtenkte kommentarer i avisene. Trenden går ikke i retning av fullt navn. Trenden går i retning av færre Aftenpostenlesere- og debattanter. Huffington Post er dessuten noe av det mest politiske korrekte man kan oppdrive på nettet og burde ikke være noe ideal for Aftenposten.

Tilbakemeldingene fra nettdebattantene denne gang viser da heller ikke overraskende samme resultat som i 2008: Folk sier at de ikke lenger vil delta, frykter googling av navn og meninger og færre vil våge å si hva de mener. I skrivende stund har 2740 kommentarer kommet inn. Jeg sliter med å finne kommentarer som støtter Aftenpostens beslutning. De aller fleste nevner jobben som årsak til behovet for anonymitet.

Anton68: Farvel deltakelse i debatt. Noen av oss har stillinger som nødvendiggjør anonymitet.
Takk for nå.

Gratulerer Tornes. Jobben din ble straks svært mye enklere nå som du ikke trenger å bruke tid på disse plagsomme leserne og deres oppriktige meninger.
Oppdatering: Aftenposten følger opp med reaksjonen fra leserne
Siden avgjørelsen om at nettdebattantene i Aftenposten nå måtte identifisere seg med fullt navn før de får delta ble lansert, har reaksjonene vært overveldende. Nærmere 3000 kommentarer er kommet inn under saken, i tillegg til reaksjoner på Twitter, Facebook og andre medier.
– Det er litt uenighet om hva et debattfelt er, sier debattredaktør i Aftenposten Erik Tornes.

Debattredaktør Tornes understreker at han vil at flest mulig skal delta i Aftenpostens debatter.

– Men det er ikke et mål å ha flest mulig debattanter, det er et mål å ha best mulig debatter, sier han.

– Et debattfelt med 40 debattanter kan være vel så bra som et med flere tusen. Vi er klar over at kravet om fullt navn hever terskelen for noen, mens det senker den for andre. Og det er ikke meningen å bytte ut noen debattanter med andre. Men vi tror at fullt navn gjør at folk tenker seg enda bedre om rundt hva de sier, og skaper en enda bedre debatt.

Man ville trodd at Aftenposten ville promotert den gode nyheten «nå blir det bedre nettdebatt», men dengang ei. I listen over «mest delt» er artikkelen til Erik Tornes helt fraværende til tross for 3.758 anbefalinger på Facebook. Til sammenlikning topper «Rema 1000 skal redde Mathallen» listen med 589 anbefalinger.