Nytt

En ny inspeksjonsrapport viser at politiets innsats mot organisert kriminalitet går kraftig tilbake, skriver Per Anders Johansen i Aftenposten. I en trusselvurdering for 2013 advarte Kripos om at organisert kriminalitet er en trussel mot det norske samfunnet. Bekjempelse av organisert kriminalitet har da også vært et satsningsområde for politiet under Stoltenberg-regjeringen.

Men til tross for at presseoppslag har gitt inntrykk av politiet er på fremmarsj, er situasjonen en helt annen, skriver Johansen.

Leder av seksjonen for organisert kriminalitet hos Oslo-politiet, Einar Aas, sier at politiet ikke har noen problemer med å avdekke slik kriminalitet, men at etterforsknings- og påtaleressursene utgjør en flaskehals:

– Tung, organisert kriminalitet undergraver samfunnet. Det er som en kreftsvulst, sa Einar Aas, leder for Oslo-politiets seksjon for organisert kriminalitet til Dagbladet i september.

«Bekymringsfullt» og «meget uheldig», advarer Oslo statsadvokatembete i en fersk inspeksjonsrapport fra forrige måned som Aftenposten har fått innsyn i.

Svært få blir tiltalt
Politiets innsats mot organisert kriminalitet går kraftig tilbake, målt etter de viktigste kriteriene:

Langt færre tunge, profesjonelle kriminelle er i år blitt etterforsket, tiltalt og stilt for retten.

I første kvartal ble det bare tatt ut 16 tiltaler fra seksjon for organisert kriminalitet.

Til sammenligning var det 289 tiltaler i hele 2012.

Haugen av gamle saker hoper seg opp. 95 saker har ventet mer enn ett år på påtaleavgjørelse, nesten en dobling siden 2012. Dette er svært lavt for en seksjon med 300 ansatte og noen av Oslo-politiets beste og mest engasjerte medarbeidere.

Produksjonen er for lav og seksjonen later til å ha et restanseproblem som må løses relativt raskt, mener Oslo statsadvokatembete.

Det finnes ikke noe entydig svar på hvorfor det er så svake resultater i kampen mot organisert kriminalitet, men en forklaring er ressursmangel som følge av 22/7:

Terroren ble en gavepakke til tunge organiserte kriminelle miljøer, for eksempel de vestafrikanske narkotikagruppene. Mange av de beste og mest erfarne etterforskere ble nemlig overført til å granske terrorangrepene mot Utøya og Regjeringskvartalet. Resultatet er et stort etterslep av saker.

En annen forklaring er at politiet, som så mange andre offentlige etater, er gjenstand for omorganiseringer, som på kort sikt fører til lavere produksjon fordi etaten trenger tid til å omstille seg.

– Det er ikke til å legge skjul på at det har vært en nedgang i antallet tiltaler. Det er av budsjettmessige årsaker. Det er bare slik det er. Men det vil komme flere saker i løpet av året. Tilgangen på saker er stor. Vi har ingen problemer med å avdekke kriminalitet. Flaskehalsen er etterforsknings- og påtaleressursene, sier politiinspektør Einar Aas til Aftenposten.

Oslo-politiet deler statsadvokatens bekymring over de svake resultatene og nedgangen i tiltaler. På spørsmål om hva som er årsaken til den markante nedgangen, svarer påtaleleder i seksjon for organisert kriminalitet, Vegar Munthe Ommedal, at kapasiteten er redusert som følge av avganger og uskiftninger:

- En årsak er at kapasiteten på påtale har vært redusert i 2013 sammenlignet med de to foregående årene. Flere har sluttet, og mye kompetanse må således erstattes. Skifte av påtalejurist på til dels store og kompliserte sakskomplekser fører til at produksjonen av påtalevedtak vil synke. Etterforskningsavsnittet har også mistet mye kapasitet på grunn av utskiftning, sier Ommedal. Han understreker at seksjonen får inn like mange saker som tidligere.

– Inspeksjonen omtaler også skifte av tre sjefer på seks måneder, flere vakanser og mindre erfarne folk. Er dette en del av forklaringen?

- Ja, det er helt klart at dette er en medvirkende årsak til utviklingen.

Aftenposten: Mer organisert kriminalitet, men langt færre blir tatt