Det kommer noen toner fra Bergen som adskiller seg fra Oslo. Kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende, Hilde Sandvik, tar et oppgjør med tankene til førsteamanuensis Alf Gunvald Nilsen, som koblet høyresidens valgseier til Anders Behring Breivik.

Nilsen setter opp en moralsk test. Skal man passere den må alle i Norge stemme på venstresiden, eller i det minste: ta avstand fra de som våger å ha noe med Fremskrittspartiet å gjøre. Det er budskapet i Nilsens artikkel i the Guardian, skriver Sandvik.

Hadde vi lært av Utøya, er logikken, hadde vi alle stemt til venstre, i det minste hadde vi røysta Ap.

Det er difor ikkje nasjonen som skal ta eit oppgjer. I første rekkje er det framstegspartiveljarane, sidan partiet har hatt Behring Breivik som medlem.

I tillegg kjem alle som stemmer parti som ikkje avviser Frp som regjeringspartnar: Venstre-veljarane, Kristeleg Folkepartis veljarar, og sjølvsagt alle som stemte Høgre, med ønskje om regjeringsskifte.

I Alf Gunvald Nilsens bilete er Frps program berre ein mildare variant av den ideologien Anders Behring Breivik forfekta i manifestet. Valresultatet blir eit prov på medskuld.

Politikk blir bekjennelse.

Men Sandvik kunne utvidet kritikken. Nilsen og det ytterste venstre spissformulerer tanker som også det moderate sentrum står for. Oppropet fra 24 tidligere KrF-topper om at partiet ikke må inngå samarbeid med FrP er en alen av samme stykke og det religiøse kommer enda tydeligere til uttrykk siden det gjelder KrF: partiet kan tape sin sjel om det har omgang med FrP.

Det ligger renhetsforestillinger til grunn.

I dei to åra etter ugjerningane er det mange som har tatt på seg rolla som politisk religiøse refsarar. Reinsingskrav, framstilt som politikk, røper ein totalitær tankemåte som ekskluderer meir enn den inkluderer. Især universitetstilsette burde vere på vakt mot slike tendensar.

Det er underlig og særmerkt for Norge at venstreradikale og puritanere samles om å fordømme høyrepopulisme og dømme tilhengerne til fortapelse. I venstrsidens verden betyr det sanksjoner: tap av rettigheter, krav om bot og bedring, redusert ytringsfrihet, sosiale sanksjoner.

Jernneven ligger på lur i Nilsens argumentasjon.

En stipendiat ved UiO gikk i et intervju med forskning.no inn for at ytringsfriheten må innskrenkes. Hovedbegrunnelsen var den samme som Nilsens: de høyreekstreme har vunnet kampen om 22/7.

Nilsen:

«Valgresultatet viser at vi har valgt å gjøre 22. juli til en gal manns verk, i stedet for å ta en skikkelig diskusjon om hva det innebærer å bli et mer mangfoldig samfunn», sa sosiologen til Bergens Tidende på onsdag.

Fritt Ord avholdt en konferanse om ytringsfrihet og 22/7 som gikk i samme retning: En frykt for at det gode selskap taper debatten. Derfor luftes tanken om ytringsfriheten kan herske uinnskrenket. Man later som man ikke vet at ytringsfriheten i dag er under press i Norge, og at folk er redde for å si sin mening. Når dette perspektivet er helt fraværende blir bekymring for utvikling av nettdebatter meget spesiell.

Premissene for en ytterligere illiberal praksis er lagt. Man legger på en måte veien etterhvert som man går og later som om den  liggger der fra før. Derved kan man komme helt på vidotta.

Sandvik ser den illeberale praksis Nilsen representerer, men burde sett dens varianter fra Aftenposten til NRK.

Midtstrømsmediene vil bli satt på en stor prøve med den nye regjering. Vil de forstå å forsvare Fremskrittpartiet mot hetsen, eller vil de ri to hester?

Skal man gjøre noe med problemet må man gå helt til roten. Sandvik har noen gode instinkter, hennes innlegg er en god begynnelse:

Koplinga mellom massakre og politisk val er makaber. Slik blir det store fleirtalet på borgarleg side ståande fast midt i ein «med oss» eller «mot oss»-retorikk, som ikkje kan få andre konsekvensar enn at frontane hardnar.

..

Kravet om at ein skal ta eit oppgjer med Breiviks ugjerningar på vegner av eit stort «vi» er ikkje nytt. Det har vore der heilt sidan det vart kjent at ein kvit nordmann – ein av «oss» – stod bak. Men kven er så «vi» i denne samanhengen? Kva slags kollektiv er det som kan bere skuld? Er det austlendingane? (ABB vaks opp i Oslo) Er det Noreg? Norden? Europa eller Vesten? Er det alle kristne – eller dei som speler World of Warcraft?

Oppkoblet

Debatten om skyld viser at 22/7 rører ved dype følelser, ikke bare i Norge, men i hele Europa og Vesten. Norge bærer her et særlig ansvar. Nilsen gjør som agitprop-tradisjonen til ytre venstre alltid har gjort: lager vulgærpropaganda, instrumentaliserer handlinger. Det er prinsipielt ikke forskjellig fra hva nazistene gjorde. Sannheten er irrelevant. Effekten er alt, og effekt vil her si å ramme og skade andre.

Hvorfor? Fordi FrP og dets velgere fortjener det.

Det er slik bolsjevikene behandlet kulaker, borgerskapet, adel og alle som var utpekt som fiender, ofte bare fordi man tilhørte feil klasse.

Det er en helt bestemt politisk tradisjon som har vold som virkemiddel og ender i politistater. Sandviks instinkter er sunne på dette punkt.

Men skal Norge leverer utlandet noe bare nordmenn kan forstå ved 22/7 må vi tørre å grave dypere og se på oss selv, ikke minst den radikale tradisjonen.

Omskrivning

La oss i det minste begynne med å være ærlige og bevare hukommelsen. Nilsen stryker glatt når han skriver at ABB under rettssaken ble forvandlet til et patologisk avvik slik at samfunnet slapp å ta stilling til hans tankegods. Dette er det rene sprøyt. Både selve rettssaken og dommen demonstrerer med all tydelighet det motsatte: det var grunnen til at Breivik ikke ble kjent utilregnelig. Hans vrangforestillinger ble delt av en subkultur.

Nilsen krever omkamp etter at hans fløy vant. Hva er det da han egentlig ønsker seg?

To tanker slår en: frikjennelse for seg selv og sanksjoner mot de andre. Det er ikke vanskelig å trekke tråder mellom 60-tallsradikalismen og Breivik. Både som overlevering  av holdninger og tankemønstre og reaksjon på 68’erne. Men i stedet for å se likhetene og sammenhengene slår venstresiden tilbake og vil ha sanksjoner. Man vil ikke se seg selv i speilet.

Dette behovet skal man ikke utelukke gjelder journalister i andre land, der standen gjennomgående er like venstreorientert/politisk korrekt. Man driver m.a.o demonutdrivelse på andres bekostning.

http://www.bt.no/meninger/kommentar/sandvik/For-dei-gra-blant-oss-2966701.html#.UjLJRmRJWw4