Av og til avslører eliten sitt sanne jeg. Av og til klarer de ikke skjule forakten overfor dem som ikke kan spillereglene, de som ikke er som dem, de som prøver å innta deres egen arena. Av og til viser de at deres eleganse, deres dyre klær og viner, deres designermøbler og pene fasader, at alle deres sosiale koder ikke er annet enn nettopp det; fasade, et byggverk som ikke rommer annet enn et grenseløst hat, et hat så stort at det av og til glipper, ikke ofte, men i dag var en av de dagene. I dag kan vi alle se at deres vakre ord om toleranse og fellesskap bare er ment å omfavne dem som tilber dem; eliten, de selvgode nihilistene av noen selvoppnevnte moralens voktere. Ja, deres egen moral selvfølgelig, den som er en annen i dag enn den var i går. For her gjelder det å følge med, du må ikke tråkke feil der i gården, her må du forstå hvem som sitter med definisjonsmakten, og nåde deg om du tør å utfordre den.

Ja, nåde deg Siv Jensen. Du er dømt, ikke bare dømt, men du er fratatt all ære. Du gikk med feil kjole og du sa: «Morn’a Jens». Det var en grense du tråkket over. Jeg tror ikke du var klar over det selv, elitens grenser er alltid vanskelig å se, de holder normene for seg selv, slik at vi vanlige dødelige ikke skal vite når vi tråkker over, men viser for hele overklassen at vi ikke hører til der hvis vi utfordrer dem.

Morgenbladet har i dag blottstilt sin mangel på moral for en hel verden, de har vist hvilke midler de er villige til å bruke i kampen mot dem som ikke lar seg blende av deres Soria Moria. Det er blod de vil se, den fullstendige overgivelse, for de tror ikke på noe annet enn seg selv, og de tåler ikke annet enn seg selv. De er mobben, forkledd i sitt hykleri, sin overlegenhet og veltalenhet, avslører dagens utgave av Det nye Vi’s menighetsblad at der er det ikke plass for andre enn de innvidde, og der hører ikke Siv Jensen hjemme. Det er som om de mener hun har fortjent det, at hun har lagt opp til det, at de derfor kan harselere som de vil. Det er Morgenbladet, vår tids velvillige, pøbelen som skremmer vannet av ethvert oppegående menneske, pøbelen som er vant til å få viljen sin.

Det er dagens Norge Morgenbladet så motbydelig har vist oss, det er på tide å stålsette seg for fremtiden.