Tavle

Forsiden til denne helgens Morgenbladet har fått sin velfortjente oppmerksomhet, men jeg har allikevel lyst til å dvele med noen vesentlige poeng i denne saken.

Hensikten med min kommentar til forsiden var ikke å argumentere for et forbud mot den slags sjikane. Jeg har alltid forsvart ytringsfriheten, også når den rammer meg selv eller det jeg tror på. Men jeg ønsket å vise hva dette egentlig er, hvilke krefter en stor institusjon er villig til å sette i sving i en politisk kamp, for dette var en bevisst handling. De valgte å ramme ett enkelt menneske, for det er det dette til slutt handler om; personen Siv Jensen. Det er ikke et politisk parti eller en religion man rammer direkte, det rammes indirekte, men det er et menneske av kjøtt og blod, et menneske med følelser og intellekt. Siv Jensen er en kvinne, en kvinne som garantert hadde valgt en kjole hun mente var pen, men stilen var ikke god nok for Morgenbladet, og benyttet det og hennes manglende veltalenhet som et vikarierende motiv; Siv Jensens påståtte dårlige smak ble en invitt til et personangrep av inkvisitorisk karakter; Det var et krav om å trekke seg tilbake, gi seg mens det ennå er mulig eller få en skjebne som får brenning på bålet til å fremstå som et lystelig alternativ. Men på denne måten får Morgenbladets angrep en dobbel effekt: Avisen vet at et angrep på Frps ideologi ikke skremmer kommende politikere, de vet hvilke virkemidler som fungerer; De må ta mennesket.

At Morgenbladet i samme nummer hadde intervju med Frp’eren Sivert Bjørnstad gjør det hele ekstra bisart. Bjørnstad er nødt til å vite hva Morgenbladet egentlig fortalte leserne denne fredagen: Her er en ny mann fra Frp, dersom han går over streken vet han hva som skjer.

Det er noe urovekkende med en tidsånd som finner personangrep av denne karakter akseptabelt, for dette er ikke politisk satire, dette er ikke en karikaturtegning. En karikatur har en brodd, en politisk analyse, den forteller en historie. Noen ganger er den ondsinnet, men analysen skal like fullt være tilstede. Det er ikke tilfelle her, Morgenbladets forside var denne fredagsmorgenen ikke noe annet enn ren brutalitet, det finnes ikke snev av politisk tolkning i den, det var bare et av disse angrepene du ikke vet konsekvensene av, et av disse angrepene som har et iboende budskap om noe mer, lik mafiaens voldelige advarsler til gjenstridige næringsdrivende som ikke vil betale de nødvendige beskyttelsespengene; Vi kommer tilbake hvis du ikke gir deg, et angrep som derfor også vil skremme andre enn den som rammes direkte. For en ting skal vi være klar over, Morgenbladet vet hva de vil med forsiden sin, det er alltid et rasjonale bak slike handlinger.

Hva Siv Jensen tenker om fremtiden vet vi ikke, men regnestykket har garantert fått noen flere negative poster.

Selv på grunnlag av ovennevnte er det ikke sagt at vi skal arbeide for å hindre Morgenbladet i å trykke slike motbydelige karakteristikker, vi skal ikke arbeide for ytringsansvar, men vi har en plikt som anstendige mennesker i å peke på hvilken a-moralsk avgrunn avsenderen befinner seg i, denne avgrunnen de forsvarer med en nærmest religiøs intensitet, som om deres hulhet er en guddom på linje med Treenigheten, hvilket er noe at det mest paradoksale av alt, men kanskje en dyd av nødvendighet dersom de skal overleve som mennesker. For vi trenger alle noe å tro på, og Morgenbladet har vist for all verden hva de dyrker.

De som angriper skribenter på Document.no for at vi gremmes av denne typen karakteristikker, samtidig som vi kjemper for ytringsfriheten og retten til å publisere karikaturtegninger, har forstått svært lite av den ånd som preger arbeidet her. I det øyeblikket forsvaret av ideer som islam, marxisme og andre blir viktigere enn enkeltmennesket, har det totalitære vunnet. Forsvaret av Siv Jensen er et forsvar for nettopp enkeltmennesket, for enkeltmenneskets rett til å engasjere seg i politisk arbeid uten å risikere å bli maltraktert av landets ledende intellektuelle.

Morgenbladet har vist at for dem teller ideene mer enn enkeltindividet, og vi vet konsekvensene av slike holdninger.