Nytt

Offentlige etater vil helst snakke rundt truslene mot ansatte. Men det kan ikke fagbevegelsen hvis den skal beholde medlemmenes tillit.

Denne forskjellen kom frem da partene skulle kommentere knivstikkingen av en NAV-ansatt på Grorud mandag. «Man» syntes uvillig til å ta inn over seg at det offentlige har fått flere klienter som lettere tyr til vold. En etatsleder snakket på radio om behovet for kurs i «konflikthåndtering».

Leder av NAV, Joakim Lystad, syntes opptatt av å bagatellisere utviklingen. Han sa at riktignok hadde antall rappporterte tilfeller steget fra 400 til 1200 i året, en tredobling. Men bare 4 % av disse var fysiske overfall. Det var 4 % for mye, men likevel forsvinnende lavt antall, fremholdt NAV-sjefen.

Det lød som et klassisk tilfelle av spin: finn en vinkel som avdramatiserer.

Det kunne ikke fagforeningsrepresentanten være med på. -60 % av de ansatte har opplevd trusler, sa Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen, (FO) og det er innenfor de siste 10-12 måneder. Det er dramatiske tall. Dermed punkterte hun NAV-lederens forsøk på spin.

Det avtegnet seg en påfallende forskjell: Mens ledere vil forsøke å snakke bort truslene, må fagforeningene ta dem på alvor. Flere av de ansatte ved NAV Gamle Oslo er fortsatt sykemeldt etter skyteepis0den i fjor.

Trusler lar seg ikke snakkes bort.

Men man forsøker. Signalene ovenfra om at man ikke skal vektlegge «problemer» vedrørende klienter fra ikke-vestlige land, gjør at det blir tabu å snakke om dem. Pressen er med på tildekkingen ved å godta at problemene pakkes inn og tildekkes. Som når Human Resources-leder for NAV, Inger-Johanne Stokke, foreslår at en forklaring på de høye tallene er bedre rapportering. Det er en klassisk avledningsmanøver, som også benyttes om voldtektstallene.

Stokke antyder noe av konflikttemaet når hun nevner urealistiske forventninger hos klientene. Men hvem har skapt disse forventningene? Det sier hun ikke noe om, og VGs journalister spør heller ikke, selv om fire har bidratt til saken:   ,  ,  og .

Frykten for å si noe galt preger svarene, og hvis man er så redd for å gi noen svar offentlig, hvilken tiltro kan man ha til at det vil bli truffet riktige tiltak innad? Annet enn kameraer, låste dører osv.

Hanne Nordhaug, styreleder i NTL NAV og tillitsvalgt for de statlig ansatte i NAV, har ingen forklaring på de økte truslene og angrep:

Hun har ingen forklaring på årsaken til økningen i volds- og trusselhendelser, men mener at blant annet flere ansatte og større og bedre lokaler kan være nøkkelen til å få ned tallet.
– Noen steder er det for trange lokaler og for få ansatte. I tillegg må det være sikkerhetstiltak, som oversiktlig innredning og alarm, sier Nordhaug.

Hvem blir værende i en arbeidssituasjon der ledelsen nekter å se problemene i øynene?

Det er grunn til å tro at den samme utviklingen gjelder andre offentlige etater som kommer i kontakt med grupper som reagerer med trusler og vold. Skolen er en arena vi hører lite fra.

Felles for NAV-ansatte og lærere er at de må sette grenser. Skal de unngå konflikter må de la være å sette grenser. Det vil i neste omgang si høyere utgifter eller uregjerlige og inkompetente elever. Det er politikerne og myndighetene som pålegger offentlig ansatte å sette grenser. Men får de ansatte den oppbacking de har krav på?

NAV sentralt sier man ikke ønsker at kontorene skal bli som festninger, med sikkerhetsglass mellom behandlere og kunder.

Ett tema som har vært lite fremme er straffen for å angripe offentlig ansatte. På subwayen i New York står skilt hvor det opplyses at angrep på kontrollører og betjenter medfører syv års fengsel. Hva får de som truer NAV-ansatte eller overfaller dem?

Burde ikke truslene mot offentlig ansatte vært tema i valgkampen? Knivstikkingen på Grorud har fått beskjeden spalteplass. Det heter i Dagbladet at 26-åringen er norsk statsborger. Det betyr på newspeak at han har utenlandsk bakgrunn, men er blitt norsk borger. Hvorfor får ikke leserne vite mer om hans bakgrunn? Han er kjenning av politiet og bor i nabolaget. Det konstateres også lakonisk at han nektet å forklare seg for politiet.

Hvorfor spør ikke pressen NAV om de fører statistikk om hvem det er som truer. Og hvorfor tar ikke pressen opp trusler mot ansatte i sin fulle bredde og spør partiene om hva de vil gjøre med trusler som går på helsen løs? Det er valg om én måned.

Antall tilfeller av vold og trusler har økt fra 481 innrapporterte tilfeller i 2010 til 1261 i fjor. De fleste Nav-ansatte som er ansatt av kommunen, er organisert i Fellesorganisasjonen. Også den skadde kvinnen er kommunalt ansatt.

– Det vi vet og har fått bekreftet gjennom forskning, er at sosialarbeidere er blant arbeidsgruppene som i størst grad er utsatt for vold og trusler. Dette er et alvorlig arbeidsmiljøproblem som vi aldri kan jobbe nok med, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik til Aftenposten.

..

Kvisvik forteller at de har medlemmer som utsettes for trusler på fritiden på grunn av jobben. De har også medlemmer som har vært nødt til å flytte fra en kant av landet til en annen på grunn av trusler mot seg selv eller familien, relatert til jobben.

..

– Men vi jobber med sårbare og utsatte grupper som er i mangelsituasjoner. De kan komme i situasjoner der de føler seg presset, og trusler og vold kan fremstå som løsningen. Det offentlige kontoret som møter dem er kanskje de nærmeste de har rundt seg i tillegg til familie og venner, sier Kvisvik.

Leder i Fellesorganisasjonen i Oslo, Tore Kristiansen, sier til fagbladet Fontene at hans medlemmer oppfatter at mange som oppsøker NAV er blitt mer aggressive enn før.

– Det som har skjedd er kritisk. Det vil påvirke miljøet og dem som jobber der i lang tid, slik vi så etter skyteepisoden på Nav Gamle Oslo i fjor sommer. Det er flere derfra som fortsatt er langtids sykmeldt. Slike hendelser slår ut folk, sier Kristiansen.

 

http://www.osloby.no/nyheter/–NAV-ansatte-har-mattet-flytte-etter-trusler-7271128.html#.UgCelWRJUnU

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10112570