Bahar Shekari, en sekulær kurdisk kvinne fra Iran, handler på Furuset-senteret. Plutselig blir hun spyttet på med beskjed om å kle seg mindre usømmelig. Man er da muslimer, må vite.

Episoden er ikke unik, men føyer seg inn i et mønster av trakassering i nabolaget, hvor hun har bodd med familien et års tid. Shekari er også blitt formanet til å kle de bittesmå døtrene sine mer i samsvar med den islamske korrektheten.

Hun er ikke upåvirket, tør ikke sole seg utendørs, og ser ned når hun er gjenstand for sosial kontroll.

Sånn er jo deler av Oslo blitt, kunne man resignert konstatere. Eller kanskje kampvillig: Sånn kan vi da ikke ha det! Ville man ikke satt himmel og jord i bevegelse om det var hijab-jenter som ble spyttet på?

Men neida, man foretrekker å bagatellisere: det er da ikke så ille, eller relativisere: andre er slemme også.

Lena Larsen mener at sekulære også trakasserer religiøse. Selv har hun opplevd kritiske spørsmål:

– Rett etter at jeg var blitt valgt som leder for Islamsk Råd Norge, ble jeg stoppet på Holmlia av svært kritiske iranere som lurte på hvordan jeg kunne bli muslim når islam var en så grusom religion.

Men altså tilsynelatende ikke legemsfornærmelser eller formaninger. Og pussig nok fantes det en løsning på problemet:

Hun sier hun ikke har opplevd trakassering etter at hun begynte å dekke seg til med hodeplagg.

Mon tro om ikke den observasjonen burde anspore til en smule refleksjon over den innledende påstanden?

 

osloby.no: Mobbet av «moralpolitiet»