Et integrasjonspolitisk mantra i Norden og andre steder er at forskjellene mellom innfødte og nyankomne når det gjelder indikatorer av sosial og økonomisk art, jevner seg ut med innvandreres botid.

Gjør de?

Det korte svaret er: ja, delvis – men de jevner seg bare unntaksvis helt ut, og da etter meget lang tid. De vedvarende forskjellene avhenger dessuten av opphav. For Norges vedkommende har vi sett at det gjelder ting som yrkesdeltagelse og fruktbarhet.

Tall fra svenske Statistiska centralbyrån (SCB) over medianinntekt som funksjon av botid for 20-64-åringer av begge kjønn i 2011, viser at det kun er vestlige som tar igjen – og til dels går forbi – svenskene i lønnsutvikling, og det først etter tjue års botid:

inntekt-vs-botid-sverige

Igjen en bekreftelse på at en tilnærming ganske riktig forekommer, men at forskjellene forblir store.

Dette er altså svenske tall (som også ser spesielt på kjønnsforskjeller og de yngste). Mon tro om tilsvarende statistikk lar seg spore opp i Norge? De vi har sett så langt, som f.eks. i denne SSB-rapporten, begrenser seg til å studere yrkesdeltagelse – en binær variabel med vilkårlig terskel som neppe er av like god informasjonsverdi.